Av Kiri.
Erfaringen forteller meg at utrolig mange mennesker har slukt alle statens koronaløgner med søkke og snøre. Uansett hva jeg viser de av fakta, insisterer de på å stritte i mot og forbli i fornektelse. Etter min mening kan ikke dette bare skyldes kognitiv dissonans, skjønt det er jo det jeg har trodd fram til nå. I over ett år har jeg stusset over denne folkelige faktaresistensen kan skyldes, hvorfor oppegående mennesker ikke klarer forholde seg til virkeligheten.
Godtroende nordmenn ønsker ikke å snakke om at de politiske toppene kryper til korset nå, også Nakkekoteletten. Det har blitt mer stille fra den assisterende helsedirektøren og resten av våre selvutnevnte herskere. Selv i massemedia kan vi nå lese at vaksinerte smitter andre like mye som uvaksinerte, ja kanskje også mer. Men allikevel brenner mange i befolkningen for at vaksinepass skal bli innført!
Mattias Desmet, professor i klinisk psykolog hevder trenden blant folk er at de fleste ikke ønsker å vende tilbake til tilstanden før plandemien. (Se intervju nederst i artikkelen). Dette kan kanskje virke merkelig, tatt i betraktning all lidelse smitteverntiltakene har påført mange. Men det vitner også om det helt åpenbare, nemlig at de fleste av oss ikke var særlig lykkelige under den gamle normalen. Professoren mente at angst, depresjon og følelsen av meningsløshet var utbredt allerede før koronakrisen satte inn. Som han sa, «folk flest vil ikke gå tilbake til sine bullshit-jobber».
Jeg mistenker at det er flere grunner til at folk ikke vil tilbake til den gamle normalen. Én ting er at mange nordmenn fikk en sårt tiltrengt tid hjemme med familien under lockdown. (Ja, jeg vet også godt at en god del ekstroverter gikk på en psykisk smell under tiden i isolasjon). Sosialt samvær er noe rotteracet tillater alt for lite av.
Når det gjelder selve smitteverntiltakene, har mange etter hvert opplevd de som både uforståelige og urimelige. Når man ikke kunne unnslippe tiltakene selv etter å ha blitt fullvaksinert, har mange blitt trigget. Urovekkende mange har også opplevd harde bivirkninger fra vaksinen. Dette gjør at vaksinerte nordmenn føler seg snytt, og vil ha en «syndebukk» å laste frustrasjonen over på. Vi kan se mange frustrerte vaksinerte, men også uvaksinerte i sosiale media nå.
En annen grunn til at vi ikke vil tilbake til den gamle normalen har med menneskelig psykologi å gjøre. Eksempelvis ønsker mange kronisk syke mennesker ikke noen løsning på sin helsetilstand, fordi sykdommen har blitt en del av den de ER. «Jeg er diabetiker og han er kols-pasient»… Kronisk syke mennesker prater gjerne ustanselig om sykdommen sin, og høster andres sympati. Disse menneskene kan ikke se for seg et liv uten sykdommene sine. Sykdom har blitt en del av deres identitet og mentalitet. Andre lar yrket bli en del av deres identitet: «Doktor så og så, advokat så og så…».
Siden vi er vanedyr i stor grad, har mange nå av oss nå vondt for å forestille oss en verden uten en farlig, usynlig fiende. De ønsker bare å fortsette livet på innsiden av korona-massepsykosen, med munnbind, håndsprit, sosial distansering og (snart) vaksinepass. Tanken på å returnere tilbake til tiden før koronakrisen, til rotteracet og det evige jaget i matrix, er noe vi ikke vil. Fordi lockdown har blitt den nye normalen, den nye vanen. Mennesker som har latt seg spise av korona-massepsykosen tenker trolig også at vi «ikke kan fortsette å løpe rundt like ansvarsløst som før viruset kom?»
Er det helt på vidda når jeg påstår ting som dette?
All min kjærlighet…
Vi trenger støtte fra dere for å holde bloggen gående!
Are og jeg skriver for å opplyse og berike dere alle. Det er dette vi bruker tiden vår på. Dersom dere setter pris på det vi gjør, vurder å donere til oss og bloggen vår via
– nettbank, DNB-konto 05350624327 (Are Erlend Hegrand), eller
– vipps til tlf. 98 23 03 77, eller
– Paypal ved å klikke HER.
Hjertelig takk! 🙂
No Nonsense News 
Mye sannhet i det du skriver. Bevisst eller ubevisst – dypt i sjela ligger kunnskapen om at vi er sprituelle vesener på en reise i fysisk kropp – og – at vi har inkarnert hit akkurat nå fordi vi vil være med på denne crazy reisa. Derfor vet vi også at det som skjer nå er hurra meg rundt på absolutt alle plan, og det må vi bare må komme oss i gjennom. Så er det noen som velger å dra, selvsagt. Det som gjør mest vondt for meg som tilskuer er å se hvor utrolig små, krympa og kraftløse rosiner vi mennesker klarer å gjøre oss sjøl til på veien. Kan nå det være nødvendig ?! Hehe. Men en dag…….hang in there,sister!
LikerLikt av 1 person
Dette er noe jeg og har tenkt mye på det siste året, og svaret jeg har kommet frem til er: ingen liker å få vite at det de har trodd på hele livet faktisk kan være riv, ruskende galt. Det sitter LANGT inne hos mange å komme til den erkjennelsen at staten ikke er deres venn, men faktisk vil de vondt.. da er det mye lettere å reagere med fornektelse, vantro og ikke sjeldent sinne (mot de som sprekker boblen deres).
Det er bare å se på historien: hvor mange millioner lot seg ikke lede til slaktebenken i forrige århundre fordi at de ikke ville innse realitetene? Jødene, kommunistenes fiender, osv? Mange kjempet visstnok i mot, men enda flere bare fulgte flokken selv om flokken marsjerte til sin død.
Normale mennesker kan rett og slett ikke fatte den ondskap som mange er i stand til, så da prøver hjernen å finne en slags fornuft i galskapen… men det vil ikke gå i lengden. Før eller siden kommer man ansikt til ansikt med den grusomme virkeligheten.
«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»
– Henrik Ibsen
«You can ignore reality, but you can’t ignore the consequences of ignoring reality.»
– Ayn Rand
LikerLikt av 1 person