Samfunnet skriker etter ekte maskulinitet!

Av Kiri.

Jeg skrev i en artikkel for en stund siden om hvordan samfunnet, oppdragelsen og sosialiseringsprosessen former og tvinger oss til å undertrykke sider av vår egen personlighet, helt til vi ikke lengre vet hvem vi selv er. Dette skjer med både gutter og jenter fra vi er små knøtt.

Jeg snakker ofte om den feminiseringen som preger det skandinaviske samfunnet så sterkt, og som lenge har undertrykket naturen til gutter og menn. Dette er en tragedie vi alle sammen betaler prisen for nå. Hvordan betaler vi for det? Vel, vi betaler for det ved at mannfolk ikke tør å være kritiske stemmer nå som det trengs mer enn noensinne.

Små gutter oppfordres til å leke med dukker i barnehagen. Vi blir fortalt at ulikhet mellom kjønnene er sosialt oppkonstruert og kunstig. At det ikke finnes forskjell på gutter og jenter, eller på menn og kvinner. At vi er helt like. At en pappa kan like godt amme en baby som en mamma. Det betraktes som hatprat når man hevder at Arne, som har tatt kjønnsoperasjon for å bli Anna, ikke er like mye kvinne som en som er født som biologisk kvinne. Fakta og biologi har blitt til hatprat! Kan det bli mer urkomisk?

Vi trenger maskuline menn

Sannheten er at beskytter-innstinktet er helt naturlig for menn. Menn ønsker først og fremst å beskytte kvinner og barn. Sunne, maskuline mannfolk finner stor glede i å «redde kvinner». Dersom tidligere AUF-leder Eskil Pedersen hadde fått lov til å utvikle seg på en naturlig måte ― uten den feminiserende hjernevasken ― så hadde han nok ikke rømt med halen mellom beina som en feig hund. Men det gjorde han, og etterlot hjelpeløse og skrekkslagne ungdommer i døden på Utøya. Og vi nordmenn syntes tydelig at dette var helt greit fra Pedersens side.

Det hører stadig historier fra USA, hvor unge menn plutselig dukker opp på skolen sin eller andre steder og plaffer ned folk. Det som kjennetegner disse unge mennene er at samtlige av dem er ensomme utskudd i samfunnet, mistilpassede og ulykkelige. De har også ofte til felles at de er vokst opp med alenemødre. Svært få av dem har hatt en farsfigur eller andre sterke mannlige forbilder i livet sitt. Dette var også tilfelle med Anders Behring Breivik, einstøingen som vokste opp uten pappaen sin. Så hvorfor glorifiserer vi «alenemor-tilværelsen»?

Da er det oppløftende å se at det fortsatt finnes menn som innehar disse naturlige instinktene som kjennetegner det maskuline, spesielt beskyttertrangen. Dette er viljen til å sette andre foran seg selv. I den forbindelse så jeg et intervju med en ung student som hadde reddet flere unge kvinner fra en rabiat medstudent, da sistnevnte helt uprovosert hadde dukket opp med våpen på en fest. Denne heltemodige studenten hadde, sammen med flere andre mannlige medstudenter, skjøvet flere av de unge kvinnene ned på gulvet, bak et biljardbord. Så stilte de seg rundt kvinnene med ryggen til skytteren, klare for å ta en kule for kvinnene. En av de unge kvinnene feiret tilfeldigvis sin 21 års dag, og fortalte i et intervju på tv-programmet God morgen Amerika at gutta hadde beskyttet dem mot kuleregnet med sine egne kropper. Og, når anledningen bød seg, kastet den ene unge mannen en stol gjennom vinduet. Jentene ble deretter løftet ut og ført i trygghet på parkeringsplassen. Deretter vendte de mannlige studentene tilbake til festlokalet for å hente ut flere livredde mennesker.

Journalisten spurte så en av de unge heltene om hvordan mennene inne i festlokalet kunne reagere som de gjorde. Helten svarte da at han trodde dette var rent instinktivt, at han simpelthen følte seg kallet til å beskytte sine venner, kolleger og medmennesker. At det eneste han ville var å få så mange som mulig i sikkerhet. Han fortalte videre at han visste hvor han skulle når han en gang dør, og at han derfor ikke var redd for å ofre seg. Den unge mannen svarte rolig, som om handlingen hans var den største selvfølge. De unge studentenes instinktive, beskyttende handling synes jeg setter Darwins primitive teori «survival of the fittest» i et ganske nytt lys.

Hvorfor er maskulinitet som dette så lite verdsatt i det vestlige, overfeminiserte samfunnet? Det var tross alt den samme maskuliniteten som sendte hundrevis av brannmenn opp i World Trade Center for å redde mennesker de aldri hadde møtt.

Mens det er naturlig for kvinner å ville nære, elske og oppdra barn, er det naturlig for menn å ville beskytte og tjene. Det er denne biologisk betingede maskuliniteten som gjør at gutter, helt fra de er små knøtt, ønsker å bli brannmenn, politimenn eller militær. Ja, for det er jo dette de sier de drømmer om å bli. Hvordan kan det ha seg at høyt utdannede mennesker ofte fnyser av slikt? Er ikke dette kvaliteter som samfunnet har behov for? Det synes ikke slik, siden maskulinitet ikke betraktes som noe som skal fremelskes eller verdsettes.

«Giftig maskulinitet»

«Giftig maskulinitet» har blitt et populært begrep. Det er flittig brukt i lame stream media av samfunns-stemmer som forsøker forme måten vi tenker på. Men det er ikke så enkelt å forklare hvordan maskulinitet kan være giftig. På spørsmål om hvordan det er mulig at maskulinitet kan være mer giftig enn feminitet, ender det som regel opp i personangrep, hyling og skriking. Det virker å være fullstendig umulig å diskutere dette temaet på en sivilisert måte.

Faktum er at maskulinitet er noe vi mangler i samfunnet. En av de viktigste moralske oppgavene til et menneskevennlig samfunn er derfor å hjelpe gutter til å bli gode, maskuline menn. Hvis vi fortsetter å undergrave viktigheten av naturlige, maskuline instinkter som f.eks. det å beskytte kvinner og barn, og hvis vi fortsetter å mobbe menn som har denne gudegitte trangen, hvordan kan vi kvinner da noen gang forvente å føle oss trygge? Hvem skal stå opp for oss når vi trenger det mest?

Vi har lenge undertrykket menn i Skandinavia, og nå betaler vi dyrt for det. Kvinner gråter i stillhet i savnet etter menn med klare stemmer og en fast hånd. Aldri før har vi kvinner vært mer utsultet på ekte maskulinitet enn akkurat nå.

All min kjærlighet…

————————–
Vil du gi oss en hjelpende hånd?
Are og jeg skriver for å opplyse og berike dere alle. Vi trenger imidlertid støtte for å kunne bruke så mye av tiden vår på denne bloggen og den tilhørende gruppa i diverse sosiale medier. Så dersom du finner verdi i innsatsen vår, vurder å sende oss en slant enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.

Hjertelig takk!