Av Kiri.

kiri5
Kiri

Har du noen ganger undret deg over andres virkelighetsoppfatning? Kanskje spesielt den til nære og kjære i familie og blant venner? Har du erfart det samme som meg, nemlig at dette er en tid for å si adjø til mange av de du tidligere tilbragte tid sammen med, og en tid for nye bekjentskaper? Jeg tror ikke du og jeg er alene om akkurat dette, men at dette er en ting i tiden. Vi opplever en sjelden sterk polarisering av befolkningen, basert på folks virkelighetssyn.

Jeg tenker at han muligens ikke sover så godt om natta. Den empatiske siden min kicker inn og sier «men stakkars Espen Nakkekotelett, han var vel en gang en uskyldig gutt. Hva skjedde med han siden han ble så kynisk? Hva har de utsatt ham for?» Espen Nakstad har gjort seg til en kjeltring, men det hjelper ingenting at jeg forsøker å trykke perspektivene mine ned i halsen på mennesker som ikke vil se ting for hva de er. Folk ser det de vil se.

Heller ikke jeg ville tidligere blindt akseptere såkalte «fakta», spesielt ikke når det gjaldt tema som jeg oppfattet som uinteressante. Jeg brydde meg ikke særlig om «fakta», ikke før jeg plutselig begynte å ane ugler i mosen angående diverse tema og ble nysgjerrig. Det som vekket meg var saken til de britiske Hampstead-barna. Dette søskenparet hadde vokst opp med en satanisk far, og blitt tvunget til å delta på drap av andre barn. Da, og først da, ble det tent en ild inni meg. Jeg skjønte at samfunnet var på ville veier, og jeg rettet en lommelykt ut i mørket i et forsøk på å kaste lys over ting.

Jeg ble aldri «vekket» av noen, men vekket meg selv. Jeg kan heller ikke vekke andre. Andre må vekke seg selv når de vil, i deres eget tempo. Jeg kan så frø, men ikke tvinge noen til å innse ting. Det er på tide å slutte å tro vi kan trenge oss på andre for å forsøke vekke de. Dropp det. Hvis andre kommer og spør deg om ditt syn, ja da kan du svare de. Hvis ikke, la de i fred. Velg dine kamper med omhu. Hilsen en desillusjonert.

All min kjærlighet…

Vi trenger støtte fra dere for å holde bloggen gående!

Kiri og jeg skriver for å opplyse og berike dere alle. Det er dette vi bruker mesteparten av tiden vår på, og vi gjør det med glede. Dersom dere setter pris på innsatsen vår, vurder å støtte oss via
nettbank, DNB-konto 05350624327 (Are Erlend Hegrand), eller
vipps til tlf. 98 23 03 77, eller
Paypal ved å klikke HER, eller
nettbutikken vår — kjøp kvalitets-klær med tankevekkende motiver som vi har laget selv HER.

Hjertelig takk! 🙂 hjerte_fin