Av Kiri.

kiri_lt_leadHar du merka det? Plutselig er ikke vi uvaksinerte lengre de mest forhatte på planeten. Ingen snakker lenger om smittetall og behovet for å «flate ut kurven». Den nye snakkisen er urolighetene i Ukraina, landet med de vakre kvinnene og de fordrukne mannfolka. Men noe er allikevel ganske rart: flere av de som gjennomskuet medias propaganda i forbindelse med korona-løgnen, synes å ha tatt ett skritt frem og to tilbake. De oppsøker nemlig NRK for å få siste nytt om elendigheten. Vi andre klør oss i huet over slikt: hvordan er det mulig å ikke ha lært av tidligere erfaring? Hvordan kan de snu om og tro at gammelmedia plutselig vil presentere fakta? Det burde ringe noen klokker i skallen på folk når Russland nå truer med opptil 15 års fengsel for å fabrikkere falske nyheter, og NRKs «journalist» velger å rømme landet.

Selv nordmenn som for bare noen uker siden stolt kalte seg «våken» tyr til NRKs lettvint-versjon ved å hevde at alt dreier seg om russisk aggresjon. O sensur og og sabotering av ytringsfriheten. Putin karakteriseres som verdens farligste mann, og over hele internett kan man se folk poste memes av Putin med Hitlerbart.

Når vi ser oss litt tilbake, kan vi lett se at folks hverdag har blitt vanskeligere og vanskeligere. Lønningene har steget, ja, men prisene har steget enda raskere. Økonomisk sett har veggene sluttet seg tettere rundt folk, og med koronakrisa har det toppet seg. Styresmaktenes urimelige tiltak for å få bukt med et virus som kun er påstått å eksistere, har kjørt mange i grøfta. I det den siste lufta var i ferd med å gå ut av covid-ballongen kom Ukraina-krisen og overtok stafettpinnen. Covid-hysteriet ble historie over natta, og fokuset var fullstendig nytt den påfølgende dagen. Jeg tar meg i å lure på hvordan så mange kan ha unngått å få dette sceneskiftet med seg, for det synes faktisk å gjelde en hel del mennesker.

Plutselig forsvant covid-familien. Nå er det situasjonen i Ukraina som stjeler hele showet…

Stortingshøringen om forlengelse av den absurde kriselovgivningen og de lekkede, avslørende Pfizer-dokumentene drukner nå i massemedias støy om en mulig tredje verdenskrig. Før hendelsene i Ukraina hadde jeg inntrykket av at mange greide se koronakrisen for den svindelen den er, og nettopp derfor er det overraskende at så mange nå velger å stole på gammelmedia igjen. Eller tar jeg feil nå? Finnes det kanskje mange nordmenn som stilltiende klør seg i hodet over dette brå sceneskiftet allikevel? De burde i så fall gi seg mer til kjenne, for vi kan ikke tillate at «korona» nå blir glemt.

Sannhetssøkere som forsøker å spre fakta i sosiale media, møter raskt en vegg av sensur. Facebook og YouTube er ustoppelige når det kommer til det å slå ned politisk ukorrekte stemmer, uten å kunne begrunne beslutningene. Enkelte sannhetssøkere opplever å bli anmeldt med trussel om strafferettslig forfølgelse. I de mer ekstreme tilfellene opplever man også at folk blir psykiatrisk tvangsinnlagt for sine ytringer. Vi har lenge visst at psykiatri er et våpen som brukes til å stilne de aller seigeste og mest kompromissløse sannhetssøkerne. Det er derfor en prøvelse å oppleve normiser gnåle om den fæle Putin og russisk sensur. Selv når man holder seg til allment aksepterte fakta kan Facebook finne på å reagere med sensursaksa. Vaksinekritikere er en gruppe som virkelig har fått føle dette på kroppen.

Når det gjelder Ukraina, risikerer man kjapt at Facebooks norske sensuravdeling, faktisk.no, klikker i vinkel over harmløs spekulasjon. Hvis man eksempelvis påpeker absurditeter som at lysene ikke slokkes i Ukrainas hovedstad Kiev når russerne — i følge media — bomber byen, må man påberegne å bli utestengt fra Facebook dersom kommentaren blir oppdaget. Hvis Ukraina virkelig hadde vært utsatt for krigsgale russere, ville det naturlige vært å dra ned spaken på kraftverkene slik at hovedstatens gater og bygninger ble mørklagt. På dette viset ville ikke russerne kunne plukke ut strategiske bombemål like lett. Men slik det er nå, ser vi reportasjer hvor bombingen skjer under full belysning på kvelds- og nattestid. Det gjør selvfølgelig at vestlige media kan videreformidle krystallklare bilder, med påstand om at alt dette er russernes verk. Slikt får i alle fall meg til å undres over om disse eksplosivene virkelig er russiske, spesielt også siden det meldes om bombing i områder hvor russerne ikke befinner seg. Hvem lyver?

Kira Rudik er medlem av parlamentet i Ukraina og leder av det politiske partiet Holos. I dette klippet forteller hun hvilke krefter hun jobber for…

Har det seg slik at ukrainske styrker og/eller maktkabalens leiesoldater bomber den ukrainske befolkningen, og deretter legger skylden på Putin og Russland? Falsk flagg operasjoner som dette har historisk sett vært en velbrukt strategi. Det kan nemlig være stor «politisk» gevinst å hente ut av noe slikt. En kvinnelig fransk journalist har meldt fra om nettopp dette, hvor russerne får skylden for terror de ikke har gjort seg skyldig i. Denne journalistens uttalelser slapp trolig gjennom en sprekk i sensurmuren, siden vestlige media verner om vestlige interesser og derfor holder tett om informasjon som dette.

Her er den kanadiske aktivisten, bloggeren og journalisten Eva Bartlett om bakteppet for det som nå skjer i Ukraina.

De kriminelle og udugelige vestlige mediehusene har heldigvis opplevd frafall av abonnenter hvert år siden 2012. Som et eksempel har norske Morgenbladet mistet nærmere halvparten av abonnentene sine i løpet av disse årene. Staten ville allikevel doble pressestøtten til avisen, til cirka 10 millioner skattekroner. Samlet norsk pressestøtte nærmer seg nå 2,7 milliarder kroner, og det store spørsmålet er hvor lenge staten kan fortsette å bruke folks felles midler på denne måten. Mange har for lengst skjønt at pressen slett ikke utgjør noen fjerde statsmakt. Aftenposten og NRK er slett ikke vaktbikkjer som beskytter det norske folk mot overgrep fra myndigheter og dets like. Tvert i mot. Pressen har blitt vendt mot folket, slik at den villeder oss med hensyn til politisk og økonomisk ladde temaer som f.eks. kriger og pandemier.

Et fruktbart utgangspunkt er å anta at rikspressen ALLTID lyver når det kommer til hvem og hvorfor i forbindelse med krig!

Å kontrollere hvilken informasjon folket har tilgang på har i alle tider vært avgjørende for herskerne. I den forbindelse har villedning gjennom kontrollerte riksmedia vært ett av deres viktigste kort. Men sannheten har alltid vært tyranners verste fiende, for den er som en løve som forsvarer seg selv. Sannheten tar før eller senere fyr i den kollektive bevisstheten, som har endret seg kraftig de siste årene. Bare se hvordan tidligere «normiser» har vendt ryggen til propagandaen og holdningsplasseringen fra de korrupte og statsfinansierte mediene. Ved å være modige og tørre å stå opp i mot løgn og urett, vil mye av motstandskampen være gjort. Til slutt, husk at en passe dæsj tålmodighet går lange veier…

All min kjærlighet…

Vi trenger støtte fra dere for å holde bloggen vår gående!

Are og jeg skriver for å opplyse og berike dere alle. Det er dette vi bruker mesteparten av tiden vår på, og vi gjør det med glede. Dersom dere setter pris på arbeidet vårt, vurder å støtte oss via

nettbank, DNB-konto 05350624327 (Are Erlend Hegrand), eller
vipps til tlf. 98 23 03 77, eller
Paypal ved å klikke HER.

Hjertelig takk! 🙂 hjerte_fin