Den 22. november 2011 skjedde det noe i Malaysias hovedstad som gikk fullstendig over hodet på vestens befolkning. Et knippe svært profilerte individer ble domfelt i krigsdomstolen Kuala Lumpur War Crimes Tribunal (KLWCT). Domstolen var satt sammen av habile jurister med lang fartstid, og ble opprettet på initiativ fra den forhenværende malaysiske statsministeren, Tun Mahathir Bin Mohamad. Hans intensjon med KLWCT var å kriminalisere og forby krig, og var av den formening at den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) hadde forsømt sin plikt i forbindelse med det som skjedde under 2003-invasjonen av Irak og den påfølgende amerikanske okkupasjonen. Irak-krigen medførte at over 1 million uskyldige sivile ble drept og flere millioner fortrengt.
Etter to års utredning falt KLWCTs enstemmige dom, uten at de tiltalte var tilstede. Blant de domfelte var de tidligere statsoverhodene i USA og Storbritannia, George W. Bush og Tony Blair. De ble blant annet dømt for forbrytelser mot freden, den mest alvorlige krigsforbrytelsen. I dommen står det å lese (oversatt utdrag):
«Invasjonen av Irak i 2003 var en ulovlig akt av aggresjon og en internasjonal forbrytelse. Den kan ikke rettferdiggjøres under noen rimelig fortolkning av internasjonal lov. Det bryter med de ytre grensene til lover som regulerer bruk av makt. Det tilsvarer massemord. Ulovlig bruk av makt i Irak truer med å sende oss tilbake til en verden der jungelens lov står over juridisk lov, med mulige katastrofale konsekvenser for menneskerettighetene – ikke bare for irakere, men for mennesker i hele regionen og verden for øvrig.»
«Frigjørere»
Bush-administrasjonens visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld var også blant de dømte, og kilder hevder at de domfelte i dag ikke våger reise utenlands med mindre det dreier seg om trygge enklaver kontrollert av britisk/amerikansk etterretning.
Riktignok hadde ikke KLWCT det nødvendige mandat til å håndheve soning for de domfelte, men meningen var å skape en grasrotbevegelse slik at straffeforfølgelse og soning kunne fullbyrdes. I tråd med dette ble dommen videreformidlet til ICC, FN og nasjonalstater, i håp om å gi disse den nødvendige motivasjon.
Domfellelsen i Malaysia var selvfølgelig journalistisk sprengstoff som burde havnet på alle avisers førstesider. Men rikspressens stillhet ovenfor dommen i Malaysia var likefullt øredøvende. «Den fjerde statsmakt» er betegnelsen pressen har fått for sin tiltenkte rolle som samfunnsovervåker og vaktbikkje ovenfor utilbørlig maktmisbruk i samfunnet. Når vaktbikkja ikke bjeffet opp ved lukten av en sak som dette, er det et svært viktig budskap til befolkningen: Det viser ikke bare hvor impotente våre aviser og TV er, men at det eksisterer en uskreven tabuliste og at pressen har sin lojalitet hos en maktelite. Det er trist å måtte konstatere at den fjerde statsmakt i realiteten bare er et propaganda-rør og brekkjern for nevnte maktelite. Stor skam!
Merk at Bush, Cheney og Rumsfeld var selve ryggraden i USAs administrasjon 11. september 2001, den gang tre bygninger i New York styrtet i bakken. Denne hendelsen ble brukt til å legitimere invasjonen av Irak, så kan det tenkes at disse tre hadde en sleip finger med i spillet også her? Eller skal vi kjøpe påstandene i den offentlige forklaringen – her glimrende oppsummert av James Corbett:
Lenker:
Saken hos Al Jazeera
Saken hos Foreign Policy Journal
Om hvordan dommen ble forsøkt diskreditert via sverting av KLWCT-dommerne
————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Kiri skriver her, og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du enten sende via vipps til 98230377 eller via Paypal ved å klikke HER.
Tusen takk! 
No Nonsense News 