Den kulturmarxistiske agenda

Dette er en fortelling fra virkeligheten, om hvordan en liten men mektig maktelite bruker kulturmarxistisk ideologi for å frambringe den nye verdensordenen (NWO – new world order). Dette er en (hysj, hysj) tyrannisk verdensorden, som er planlagt ledet av eliteorganisasjonen FN. NWO-agendaen rulles ut ved hjelp av det ekstreme venstre – en gruppe mennesker som i sin villfarelse smykker seg med å være liberale. De smykker seg selv som «forkjempere for toleranse og medmenneskelighet». Realiteten er at de har gjort seg selv til uvitende, nyttige idioter for den mørke NWO-agendaen.

Den giftige kulturmarxismen brukes i dag som et sosialt brekkjern, for å kunne støpe samfunnet om i tråd med de sjuke idealene til en liten men mektig maktelite. Denne ideologien anvendes av nyttige, uvitende fotsoldater i det politisk ekstreme venstre, og den forsøker ta fra oss de friheter og rettigheter vi så langt har tatt for gitt. Det blir feil å si at vi har demokrati i Norge. Vi har partidiktatur hvor de forskjellige partiene styres av utenforstående aktører med tilgang på enorme mengder penger. Jeg snakker her om en maktkabal hvis tilstedeværelse har kommet stadig bedre til syne med årene. Et viktig verktøy for denne maktkabalen er, nettopp, kulturmarxisme.

Kulturmarxisme, hva er det?
Først av alt trenger vi vite hva vi snakker om: hva er kulturmarxisme?

Både kapitalismen og Sovjet-sosialismen ble ansett for å være utilstrekkelige modeller for utforming av en maktelites ønskede, nye samfunn, også kjent som den nye verdensordenen (NWO). Så man forsøkte å bøte på hullene i teoriene til den tyske filosofen Karl Marx. Hans teorier danner det teoretiske rammeverket for sosialismen, som kort fortalt er en ideologi som forsøker å bekjempe økonomiske og sosiale ulikheter i befolkningen. Sosialismen forsøker skape et avprivatisert, klasseløst samfunn hvor alle borgere må forholde seg til en sentral, styrende makt. De fleste av oss kjenner sosialismen bare som arbeiderklassens (proletariatets) kamp for likhet, materielt og sosialt.

Kulturmarxismen opplevde en sakte fødsel i tiårene som fulgte etter mellomkrigstiden, og hadde sin spede begynnelse i det som ble kalt «kritisk teori». Dette var Frankfurter-skolens forsøk på tilpasning av klassisk marxistisk teori for å kunne omstøpe samfunnet.

Kulturmarxismen har imidlertid et langt dypere kulturelt tilsnitt sammenlignet med sosialismen. Her er et element av sosial ingeniørkunst («social engineering») svært aktivt brukt. I dette ligger det at kulturmarxismen tar sikte på å utforme ikke bare kultur, men også folks tenkemåte på en svært grunnleggende måte.

Kulturmarxistene har erstattet sosialismens begrep ’arbeiderklasse’ med ’minoritetsgrupper’, og ’overklasse’ med ’majoritetsgrupper’. Majoritetsgruppene betegnes av kulturmarxister typisk som priviligerte og undertrykkende, og tilsvarende ses minoritetsgruppene på som underpriviligerte og undertrykket. Der hvor sosialismen forsøkte å forsvare de som ikke eide noe mot de rike som eide nesten alt, forsøker kulturmarxister å forsvare det de oppfatter som minoriteter mot diverse undertrykkende majoriteter.

Hvem er undertrykkerne og hvem er de undertrykte ifølge kulturmarxistene?
Ifølge kulturmarxister er f.eks. islamkritikere undertrykkere som må nedkjempes. Kristne ses på som undertrykkere, og heteroseksuelle likeså. Det samme gjelder faktisk også hele den hvite rase, spesielt hvite menn: de er undertrykkere alle som én ifølge kulturmarxistene.

Siden kulturmarxister holder heteroseksuelle mennesker for å være undertrykkere, betyr det at de forsøker promotere andre former for seksualitet. Og her eksisterer det nå, som nevnt, en hel vifte forskjellige typer, ikke bare homoseksualitet som vist på illustrasjonen øverst i denne artikkelen. Illustrasjonen viser en plakat som barn blir eksponert for nede i T-bane systemet i den canadiske byen Toronto. På plakaten  finner vi mye kulturmarxistisk propaganda, både multikultur og homoseksualitet. Hva angår kulturmarxistisk fremming av homoseksualitet, så er det jo nettopp dette vi nå også opplever med Pride-bevegelsen.

Pride går nemlig mye lengre enn å bare legitimere de homoseksuelles legning, for her fremmes en homoseksuell praksis aktivt! Selv er jeg hetero, men har ikke problemer med å akseptere at andre praktiserer homoseksualitet. Jeg har allikevel noe imot Pride. Det kulturmarxistiske budskapet som har blitt smøget inn via denne bevegelsen, er at det er hipt å være homofil. Og at du burde prøve å ha sex med en av samme kjønn. «For, hvem vet, kanskje du egentlig er homo på bunnen – eller i det minste bifil?» Dette er perversjon, men like fullt en perversjon som det ekstreme venstre, også kjent som kulturmarxismens nyttige idioter på bakkeplan, gladelig fremmer der de marsjerer i fargefulle Pride-parader verden over.

Siden kulturmarxister også anser den hvite rase, spesielt hvite menn, for å være undertrykkende, blir resultatet at de forsøker promotere rase-mangfold. Og når kristendommen anses for å være undertrykkende, må religioner som islam fremmes. Og, vips, her har vi bakteppet for strømmen av flyktninger og immigranter inn i Europa. Innvandringen og det nye, multikulturelle samfunnet er et resultat av ønskene til kulturmarxismens arkitekter.

Viktige aspekter ved det normale mennesker i dag oppfatter som personlig identitet, blir skyteskive for kulturmarxistene. Enkelt-individets kjønn, seksuelle orientering, stolthet ovenfor egen familie, rase, kultur og kristendom ble av Frankfurter-skolens Theodor Adorno ansett for å være patologiske fenomener. De ble dermed utvalgte mål for kulturmarxistisk påvirkning. Konformitet, også kjent som politisk korrekthet, spiller en helt sentral rolle i det kulturmarxistiske plottet. Resultatet av denne påvirkningen blir et ekstremt homogent samfunn med en ekstremt ensartet og autoritetstro borgermasse.

Kulturmarxismens perversjon
Menneskers personlighet er av liten interesse for kulturmarxister. Hvem du er, betyr ikke så mye. Det viktige er hva du er. Menneskers identitet defineres derfor utfra deres tilhørighet til kjønn, seksualitet, rase, religion m.m., og disse defineres ikke nødvendigvis slik du skulle tro. Den kulturmarxistiske agendaen innebærer en undertrykking av enkeltmenneskets meninger og psykologi. Kulturmarxister anser meningsforskjeller for å være et resultat av irrasjonell frykt eller fobier (jfr. Frankfurter-skolens Theodor Adorno). Dersom man er norsk og bor i et miljø med stor tetthet av muslimer, og ønsker seg til et bomiljø bestående av nordmenn, vil en kulturmarxist lett kunne betegne deg som islamofob. Dette fordi kulturmarxister ser det som sykt eller fobisk å ønske å et bomiljø bestående av mennesker med samme etnisitet og kultur som en selv. Motsatt, dersom muslimer skulle dominere bosetningen og omdanne drabantbyer i f.eks. Oslo til sharia-styrte provinser, vil kulturmarxister betegne dette som ønsket multikultur.

Kulturmarxismens perversjon
Menneskers personlighet er av liten interesse for kulturmarxister. Hvem du er, betyr ikke så mye. Det viktige er hva du er. Menneskers identitet defineres derfor utfra deres tilhørighet til kjønn, seksualitet, rase, religion m.m., noe som ikke nødvendigvis betyr det samme for en kulturmarxist.

Den kulturmarxistiske agendaen innebærer en undertrykking av enkeltmenneskets psykologiske personlighet og subjektive meninger, noe som blir ansett som totalt uviktig. Meningsforskjeller blir av kulturmarxister ansett for å være et resultat av irrasjonell frykt eller fobier (jfr. Frankfurter-skolens Theodor Adorno). Dersom man er etnisk norsk og bor i et miljø med stor tetthet av muslimer, blir man gjerne sett på som islamofob dersom man ønsker seg til et bomiljø bestående av nordmenn. Dette fordi kulturmarxister ser det som sykt eller fobisk å ønske å omgi seg med mennesker som har samme etnisitet og kultur som en selv. Motsatt, dersom bosetningen i en av Oslos drabantbyer skulle være dominert av muslimer og sharia, vil kulturmarxister bare se på dette som ønsket multikultur.

Som følge av den kulturmarxistiske agendaen har vi i dag kommet fram til perversjoner som at det eksisterer 47 forskjellige kjønn. Nei, jeg tuller ikke! Det vil si, kulturmarxistene har nå kommet opp i et femtitalls forskjellige kjønn. Ja, for gjennom kulturmarxismens briller anses kjønn for å være en sosial konstruksjon som har fint lite med biologiske markører å gjøre. Vanlige mennesker vil si at en persons kjønn avgjøres av hvorvidt denne personen har «utovertiss eller innovertiss», men slik er det altså ikke for kulturmarxister. I beste kulturmarxistiske tradisjon hevdes det også at barn må kunne få lov til å velge sitt eget kjønn når de blir modne og reflekterte nok til det(!)

Og når det gjelder typer seksualitet, har jeg sant og si kommet helt ut av tellinga. I min barndom var man enten heterofil, homofil eller bifil, men her opererer kulturmarxismen med en hel vifte av forskjellige typer.

Tilbake til nevnte politiske korrekthet (PK), som er et sikkert landemerke i det kulturmarxistiske terrenget. Som et symptom på den høye PK-faktoren opplever vi den kulturmarxistiske «moderniseringen» (les: perversjonen) av ordenes opprinnelige betydning. Ordenes betydning endres, noe som har sin årsak i at kulturmarxistene ønsker å kontrollere diskusjonen og derved opposisjonen. Forandringen av ordenes betydning må nok til når det blir for vanskelig å forsvare de mange skrudde kulturmarxistiske betraktningene, så som den påståtte eksistensen av 47 forskjellige kjønn…

Kulturmarxismens rolle i den FN-skapte nye verdensordenen og vår sivilisasjons ultimate problem
Jeg nevnte at kulturmarxister anser den hvite rase for å være undertrykkende, og kristendommen likeså. Resultatet er at multikultur og religioner som islam blir forsøkt fremmet. Og siden kulturmarxismen er en integrert del av maktelitens plan om en ny verdensorden, opplever vi nå denne absurde strømmen av immigranter og såkalte flyktninger fra islam-styrte regimer inn i Europa. De europeiske høykostlandene skal ødelegges innenfra, under dekke av at dette er «multikultur». Og de har langt på vei lykkes i sitt plott. Vi kan konstatere at samtlige land som godtroende har praktisert denne massive, islam-baserte innvandringen, sliter enormt sosialt og økonomisk. Uten unntak!

Den nye verdensordenen er tenkt å bestå av digre bosetninger i såkalte smart-byer, tuftet på 5G-teknologi og en tilhørende massiv bruk av kunstig intelligens. For øvrig noe velmenende forskere advarer sterkt mot, ettersom vi aldri har eksperimentert i små-skala med noe sånt som dette. Vi er altså vitne til et giganteksperiment uten å ha noe sikkerhetsnett. GMO-mat, mobiltelefoner og trådløs teknologi er eksempler på tidligere slike uetiske, uansvarlige eksperimenter som utsatte hele befolkninger i reell fare.

Her kommer det: Disse menneskene, kulturmarxistene, er bare brukt som nyttige idioter – som fotsoldater – i agendaen til det globale samfunnets sosiale arkitekter. Jeg snakker her om denne misantrope makteliten som kommer stadig mer til overflaten, og som søker å skape et samfunn bestående av borgere uten personlig identitet og tilhørighet. Borgere som dette er redde og forvirrede, og derfor lette å kontrollere. Dominans, dominans og atter dominans. Det er det evig tilbakevendende tema, og peker hen på denne planetens ultimate problem: psykopati.

Vår sivilisasjon er ledet av maktgale, psykopatiske individer, som rekrutterer hverandre inn i høye stillinger med beslutningsmyndighet. De danner hemmelige brorskaper, hvor jurisdiksjon har underordnet betydning. I disse brorskapene er det innbyrdes lojalitet på tvers av moral og etikk som gjelder. Disse individene har festet strupetak på samfunnet, og deres ultimate mål er rusen som skapes ved det å kunne dominere resten av oss. Som jeg har sagt tidligere: tror dere at vi hadde måttet oppleve alle disse krigene, dersom folket selv hadde bestemt? Nei! Normale mennesker ønsker fred. Det er våre klinisk gale ledere som skaper krigene, og de lykkes dessverre med å forlede befolkningen til å tro at krigene er like nødvendige som de er uungåelige.

Jeg stemmer for ’kulturmarxist’ og ‘ny-liberal venstrevridd’ som nye psykiatriske diagnoser!

Som følge av den kulturmarxistiske agendaen har vi i dag kommet fram til perversjoner som at det eksisterer 47 forskjellige kjønn. Nei, jeg tuller ikke! Det vil si, kulturmarxistene har nå kommet opp i 47 forskjellige kjønn, med mindre de ikke har «oppdaget» flere kjønn i det helt siste. Det er også hevdet i beste kulturmarxistiske tradisjon at barn må kunne få lov til å velge sitt eget kjønn når de blir modne og reflekterte nok til det(!) Ja, for gjennom kulturmarxismens briller anses kjønn for å være en sosial konstruksjon som har fint lite med biologiske markører å gjøre. Vanlige mennesker vil si at ens kjønn avgjøres av hvorvidt man har «utover- eller innovertiss», men slik er det ikke for kulturmarxister. Og når det gjelder typer seksualitet, har jeg sant og si kommet helt ut av tellinga. I min barndom var det 3 typer: man var enten heterofil, homofil eller bifil. Men kulturmarxismen opererer med en hel vifte av forskjellige typer her.

Tilbake til nevnte politiske korrekthet – et sikkert landemerke i det kulturmarxistiske terrenget. Som eksempel på dette har vi modifiseringen, les: perversjonen, av ordenes betydning. Ordenes betydning redefineres, noe som har sin årsak i at kulturmarxistene ønsker å kontrollere diskusjonen og derved opposisjonen.

Jadda, så neida…

Kulturmarxismens rolle i den FN-skapte nye verdensordenen og vår sivilisasjons ultimate problem
Jeg nevnte at kulturmarxister anser den hvite rase for å være undertrykkende, og kristendommen likeså. Resultatet er at multikultur og religioner som islam blir forsøkt fremmet. Dette er grunnen til at vi opplever en absurd strøm av flyktninger og immigranter fra islam-styrte regimer inn i Europa. Samtlige land som har praktisert massiv islam-basert innvandring, sliter enormt sosialt og økonomisk. Men det er en svært integrert del av den kulturmarxistiske agendaen å destabilisere de europeiske høykostlandene, for deretter å kunne skape den nye (hysj, hysj) tyranniske verdensordenen – med god drahjelp fra eliteorganisasjonen FN. Den nye verdensordenen er tenkt å bestå av gedigne smart-byer tuftet på 5G-teknologi og en tilhørende massiv bruk av kunstig intelligens. For øvrig noe velmenende forskere advarer sterkt mot, ettersom vi aldri har eksperimentert i små-skala med noe sånt som dette. Vi er altså vitne til et giganteksperiment uten å ha noe sikkerhetsnett. GMO-mat, mobiltelefoner og trådløs teknologi er eksempler på tidligere slike uetiske, uansvarlige eksperimenter som utsatte hele befolkninger i reell fare.

Her kommer det: Disse menneskene, kulturmarxistene, er bare brukt som nyttige idioter – som fotsoldater – i agendaen til det globale samfunnets sosiale arkitekter. Jeg snakker her om denne misantrope makteliten som kommer stadig mer til overflaten, og som søker å skape et samfunn bestående av borgere uten personlig identitet og tilhørighet. Borgere som dette er redde og forvirrede, og derfor lette å kontrollere. Dominans, dominans og atter dominans. Det er det evig tilbakevendende tema, og peker hen på denne planetens ultimate problem: psykopati.

Vår sivilisasjon er ledet av maktgale, psykopatiske individer, som rekrutterer hverandre inn i høye stillinger med beslutningsmyndighet. De danner hemmelige brorskaper, hvor jurisdiksjon har underordnet betydning. I disse brorskapene er det innbyrdes lojalitet på tvers av moral og etikk som gjelder. Disse individene har festet strupetak på samfunnet, og deres ultimate mål er rusen som skapes ved det å kunne dominere resten av oss. Som jeg har sagt tidligere: tror dere at vi hadde måttet oppleve alle disse krigene, dersom folket selv hadde bestemt? Nei! Normale mennesker ønsker fred. Det er våre klinisk gale ledere som skaper krigene, og de lykkes dessverre med å forlede befolkningen til å tro at krigene er like nødvendige som de er uungåelige.

Jeg stemmer for ’kulturmarxist’ og ‘liberalt-venstrevridd’ som nye psykiatriske diagnoser!