Kan vi tillate at frimurere innehar maktposisjoner i samfunnet?

Det finnes et ulmende tema som fra tid til annen har kommet til overflaten. Jeg snakker her om frimureriet og i hvilken grad det er ansvarlig å slippe frimurere inn i maktposisjoner i samfunnet. Er det f.eks. ålreit at frimurere innehar verv i norske rettssaler? Hva hvis påtalemyndighet / aktor og den anklagedes advokat begge er frimurere – ja, kanskje medlemmer i samme frimurerlosje også? Dette scenarioet er nemlig slett ikke umulig slik tilstandene er i dag.

Pensjonert politiførstebetjent Roy Riksvold er blant de som har forsøkt slå alarm rundt situasjonen med frimurere i høytstående samfunnsverv (kopi her). Via en konkret straffesak oppdaget Riksvold den gang at det skjulte seg frimurere på begge sider av loven, både som påtaleansvarlig og den anmeldte i en kriminalsak. Hans mening er at det aktuelle forholdet bak rettssaken aldri ble etterforsket ordentlig, og at det finnes flere saker av samme kaliber.
– Jeg har funnet flere saker som påtalemyndigheten har behandlet og som det «lukter av», sa Riksvold til Dagbladet i 2013.

Han etterlyste klarere regler i dette henseende, på lik linje med at polititjenestemenn har måttet søke politimesteren om tillatelse til å ha verv på siden av sin politi-hovedstilling.

– Det er greit. Men samme krav burde vært stilt til ansatte i politi og påtalemyndighet når det gjelder medlemskap i organisasjoner som Frimurerorden. Bare det faktum at det kan stilles spørsmål om habiliteten, burde være nok til at det var klare regler, ifølge Riksvold.

Som eksempel på mulig svindel, tok Riksvold for seg saken hvor tre menn hadde blitt anmeldt for alvorlige skatteforbrytelser. Anmeldelsen ble sendt av advokat Inger A. E. Coll på vegne av Skatt Øst. Riksvold kommenterte som følger i 2013:
«To av de tre anmeldte ble for noen år siden dømt til en betinget straff for en ulovlig eiendomstransaksjon med stråmenn i Hallingdal. En forretningsmann som er frimurer og en tidligere politimann fikk ikke fengselsstraff, noe som ville vært naturlig i en slik alvorlig sak».

Riksvold la til:
«Etterforskningen av saken tok uvanlig lang tid, noe som førte til strafferabatt. Nå er forretningsmannen, den tidligere politimannen og en advokat anmeldt av Skatt Øst for alvorlig skattekriminalitet. Denne saken har bare blitt liggende. Påtaleansvarlig ved Nordre Buskerud politidistrikt er også frimurer. Denne saken lukter det av».

I forbindelse med samme sak forteller Riksvold videre at han forsøkte drøfte problemet med politimesteren i Nordre Buskerud Politidistrikt, Sissel Hammer, men at han ble avvist og bedt om å henvende seg via tjenestevei.
– Jeg gikk tjenestevei, men fikk aldri noen tilbakemelding. Min følelse var at politimesteren ikke ville høre på meg. Hammers manglende svar synliggjorde at hun ikke hadde til hensikt å gå videre med mine mistanker.

Riksvold tok etter dette kontakt med sin egen fagorganisasjon, Politiets Fellesforbund.

Etterhvert valgte Riksvold å kontakte pressen, og fikk en artikkel på trykk.

– Først etter at politimester Sissel Hammer forsto at jeg hadde kontaktet Dagbladet, ble det tatt grep fra politiets ledelse.

Han fortsatte:

«Jeg er en varsler. Når ledelsen ved Nordre Buskerud politidistrikt ikke vil høre på meg, hadde jeg ikke noe valg.»

Hva er den norske frimurerordenens egentlige natur?

De som har lest boka til den tidligere frimureren Roger Aase, har også fått med seg korrupsjonen som skjuler seg på innsiden av frimureriet. I 2008 forlot Aase frimurerordenen ved sin losje i Trondheim, da som frimurer av niende grad. Han forteller at hans samvittighet og kristne tro etterhvert forbød ham videre deltakelse i frimureriet. Forhistorien var at han i kraft av sitt verv i losjens ledelse fikk innsyn i økonomisk utroskap, og at hans bekymringsmelding til frimurernes leder i Midt-Norge ikke førte fram. Tilbakemeldingen til Aase var at han burde trekke seg fra ordenen, vel å merke etter å ha fingert en gyldig grunn. For når man én gang har blitt frimurer, må det helt spesielle grunner til for at man skal kunne trekke seg. Imidlertid tillot ikke Aases samvittighet ham å fingere noen grunn, så han stilet sin bekymring videre til selve frimurerordenens stormester i Oslo. Men også her falt Aases bekymringer på steingrunn, for stormesteren sa klart fra at han ikke hadde til hensikt å gjøre noe for å ordne opp.

Den norske frimurerordenen bedyrer at frimureriet i Norden bygger på det kristne livssyn, med følgende fellesnevner – sitat fra frimurernes egne nettsider:
«Vi har en skaper over oss og vi har vår neste ved vår side. Det frimureriske arbeid begynner med erkjennelsen av at Skaperen er større enn det skapte, og at vi alle har et forpliktende forhold til de mennesker som omgir oss.»

Aase fnyser av dette. Han forteller at det aller første som kreves av en ny frimurerbror er at han avsverger sin egen tro, hva det enn måtte være, til fordel for frimureriets tro. Aase sier han faktisk har opplevd flere prester avsverge kristendommen, og at frimurernes tro ikke har mye med de kristne verdiene å gjøre.

– Det er uforståelig at man kan tilhøre den norske frimurerordenen og kalle seg kristen, sier han.

Han legger til at han skrev sin avslørende bok om livet på innsiden av ordenen også for å forhindre at andre blir lurt inn i frimureriet.

I denne svenske tv-sendingen er Roger Aase blant de som blir intervjuet om sine opplevelser som frimurer:

————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Kiri skriver her, og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du enten sende via vipps til 98230377 eller via Paypal ved å klikke HER. 

Tusen takk!