Vær modig! Du er ikke alene.

Motivert av Larken Rose.

Det kan være tungt å omgi seg med mennesker som ikke skjønner det samme som en selv. Disse menneskene er ofte venner og bekjente fra fortiden, eller det kan dreie seg om mennesker i ens egen familie. Du opplever kanskje det samme som meg i denne forbindelse: de stoler uforbeholdent på myndighetene, de ser på TV og mener at det du snakker om er fjollete konspirasjonsteorier og eventyr. Selv sitter de der hver kveld og stirrer på en boks som forteller de eksakt hva de skal mene og tenke. Boksen forteller de hva de skal frykte og hva som er lov til å gjøre. De styres av «autoriteter» av alle slag.

Du kjenner deg alene om å stille de viktige spørsmålene. Akkurat som meg har du sikkert opplevd å bedrive selvsensur i sosiale settinger. Spesielt i situasjoner der man formelig kan føle «det allment aksepterte» henge som en tjukk tåke i rommet. I en slik situasjon skjønner man raskt at det ikke er rom for å dele sine egne mer annerledes perspektiver. Men det du kanskje ikke har tenkt over, er at det sitter andre i rommet som har det på samme måte som deg. De tror, som deg, at alle andre i rommet stoler blindt på myndigheter og følger lydig de statlige lovene. Det stemmer ikke, for det sitter garantert mange mennesker i din umiddelbare nærhet, som har det på eksakt samme måte som deg. De føler seg alene, og betrakter alle de andre som lydige statsslaver.

De som har kontrollert og styrt de offentlige narrativene via media til alle tider, tjener på at du og alle dine likesinnede tror dere er alene. At dere tror at alle andre innordner seg samtunnets undertrykkelse i bytte mot en skjør følelse av trygghet. Våre herskere har stor fordel av at vi selvsensurerer og brenner inne med refleksjonene våre. Makta ønsker ikke at det skal eksistere ytringsfrihet. Makta vil ikka ha en kultur hvor det er rom for ulike meninger, tanker og idèer. Våre herskere vil at deres egen uskrevne tabuliste skal gjelde, en liste som får oss til å avstå fra å ytre oss. Fordi vi blir upopulære. Læresetningen er at «hvis du vil være en del av det gode fellesskapet, så bør du ikke stikke deg ut for mye.» Resultatet er at ingen tar risken på å framstå som freaken med de rare tankene. Janteloven lærer oss å innordne oss, slik at vi alle blir del av en homogen masse. Like enige. Like middelmådige. Like redde. Like konforme.

De som legger lista for hva som er sosialt akseptert og ikke, kjenner godt viktigheten av å få hvert enkelt kritisk tenkende individ til å føle seg mest mulig alene. Ved dette vil disse individene holde tankene sine for seg selv. I frykt for å bli stående alene. Men hvis du som evner å tenke kritisk tror at du er alene om å skjønne, så tar du feil. Du er slett ikke alene om å skjønne hvordan ting har seg. Du er ikke alene om å skjønne at vi lever under diktatoriske tilstander, uten rom for å ytre ukonvensjonelle meninger. Det er finnes nemlig mange som deg etterhvert.

Det er derfor bare å kalle fram mot nok til å stå opp mot den sosiale sensuren. Tørre være den som åpner kjeften først! På den måten vil du gi de andre mot til å følge ditt eksempel. En leder er ikke en leder uten følgere. Og det er følgerne som lager bevegelsen. Sammen blir vi sterke, og sammen kan vi flytte fjell. Vær den forandringen du ønsker å se. Vær modig! Følg en «freak»!

All min kjærlighet!

————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på min og Ares innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du enten sende via vipps til 98230377 eller via Paypal ved å klikke HER. 

Tusen takk!