kiri_&_tuca
Kiri

Jeg kjenner mange fantastiske single kvinner som ønsker seg barn, og som utvilsomt ville vært fabelaktige mødre. Problemet er bare at det ikke er tilstrekkelig å være en fantastisk mamma så lenge barnet ikke har noen pappa i livet sitt. Vi kvinner kan ikke være både mor og far på èn gang, og barnet trenger begge to. Jeg vil påstå dette, uansett hvor mye enkelte vil ha det til at de selv ikke led noen last av å vokse opp kun sammen med mamma. I løpet av min tid har jeg nådd å være på date med en hel del menn, og jeg kunne raskt plukke ut de mannfolka som hadde vokst opp uten en far. De hadde gjerne «ti tommeltotter», de ga deg ingen motstand men var føyelige som lam. Å tilbringe tid med slike menn er ikke veldig forskjellig fra det å være sammen med gode venninner. Saken er den at vi kvinner trenger å føle en viss polaritet – det skal tross alt være en viss forskjell på oss og mannfolka!

Jeg vil hevde at en kvinne som er single og har lyst på barn, burde droppe tanken på kunstig befruktning og heller spørre seg selv hvordan hun kan kapre den rette mannen. Og når hun har kapret ham, bør hun finne ut av hva hun må gjøre for å beholde ham som pappa for deres kommende barn. I dag har vi et overfemininisert samfunn med barn som vokser opp kun sammen med mamma, og dette er jo nøyaktig det den onde makteliten ønsker seg: nemlig en generasjon uten mannlige forbilder, faste rammer og disiplin har skapt en ryggradsløs og svak sivilisasjon. Det viser seg i dag ved at vi f.eks. ikke greier å sette ned foten ovenfor korona-svindelen, men lar oss isolere og distansere fra andre – fordi myndighetene pålegger oss det. Hadde menn vært menn og hatt noenlunde dømmekraft, ville dette aldri kunne skjedd! Men vi er ikke «der» – menn er skremmende lik kvinner i dag. En kvinne trenger å føle at mannen hennes er mann, at han f.eks. er i stand til å beskytte henne og barna. Dette behovet ligger begravd i cellene våre, det kommer man ikke fra.

Det er derfor trist å registrere at vi nå er del av et overfeminisert samfunn, hvor de maskuline karakteristika hos mannfolka i stor grad er fraværende. Hvor menn har blitt overspiste og feite med for mye østrogen, og ikke lengre er det vi tradisjonelt har forbundet med det å være mann. Når det gjelder oss kvinner, har den ødeleggende feminismen gjort oss kvinner mer maskuline enn vi skulle ønske. Kampen for kvinners rettigheter har gjort oss langt mer lik mannfolka. Hvis ikke kvinner evner å lukte lunta å ta avstand fra den militante / politiske feminismens påvirkning på oss kvinner, vil også vi helt miste vår feminitet. Da vil vi med rette kunne droppe pronomener som «han» og «hun», og heller tiltale hverandre som «hen». Vi har da blitt helt kjønnsløse.

Nå har jeg sikkert tråkket mange på tærne, både kvinner og menn, men det får heller bare stå sin prøve.

All min kjærlighet… hjerte_fin

kiri_sign

————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Are skriver og vil støtte oss med en slant, blir vi glade for det. I så fall kan du sende enten via vipps til 98230377, evt. via Paypal eller betalingskort ved å klikke HER

Tusen takk! hjerte_fin

Reklame