
Første gang jeg fikk svar på hva anarkisme er, sa min samfunnsfaglærer at det er det samme som lovløshet og alt det bringer med seg av kaos, vold og plyndring. Der og da ble anarki navnet på en katastrofetilstand hvor samfunnets organisering hadde brutt sammen. I alle fall inni mitt unge hode. Først i voksen alder har jeg skjønt at denne beskrivelsen er veldig langt fra sannheten.
Anarkisme er en måte å leve på, og betyr «uten herskere». Denne bevegelsen begynte for alvor å ta form på slutten av 1700-tallet med boka til William Godwin, «Enquiry Concerning Political Justice» fra 1793. Her krevde Godwin at staten skulle avskaffes ettersom all øvrighet er tyranni.
Anarkister ønsker å ta avstand fra alle de lover og regler som følger med den uskrevne samfunnskontrakten. En uskreven kontrakt som derfor heller ingen har undertegnet på, men som likefullt blir tredd over hodene på oss alle i det vi blir født. Hvem er disse «noen» som har tatt seg den friheten å nedfelle lover og hevde at resten av oss må følge disse? Til de som forsøker innvende at det er fritt opp til en selv om en vil følge statens lover og regler, vil jeg si følgende: Hvis man ikke følger statens lover, kan konsekvensene bli temmelig alvorlige. Dersom man forbryter seg mot det staten mener er rett, mener altså myndighetene at de har rett til å ta igjen. Det kan lett ende med at du blir kastet i fengsel eller at du blir botlagt. I visse land kan det hende du blir avlivet. Alle disse eksemplene på straff kan være svært uheldig om man f.eks. har små barn. Når det kommer til stykket, hvor fritt er valget om å være såkalt lovlydig eller ikke?
Så til distinksjonen mellom ledere og herskere: Anarkister har ingenting imot det å omgi seg med ledere(!) Les det én gang til: Anarkister har ingenting imot det å omgi seg med ledere! Tvert imot. Anarkister er innstilt på å skape et godt samfunn for alle, der individets rett respekteres og der konstruktivt samarbeid finner sted på frivillig basis. I denne sammenheng er det bare en fordel at man har ledere som på uselvisk vis kan koordinere den felles innsatsen. Herskere og deres lover og regler derimot, det er noe anarkismen tar sterk avstand fra.
Anarkisme holder fast ved individets selvråderett, og er derfor opponert mot staten. Sett gjennom anarkistiske briller er skatter og avgifter ikke ønsket, noe jeg personlig godt kan forstå. Hvem ønsker vel egentlig å bidra med skattepenger for at den korrupte staten skal kunne finansiere åpenbare folkemord andre steder i verden (krigene i Libya, Syria, Afghanistan etc.)? Hvem ønsker vel å betale penger til en stat som sponser løgnaktige svindlere og misantroper som Clinton Foundation, Soros Open Society Foundation m.fl.? For den saks skyld, hvilken rett har den norske stat til å kreve penger fra deg når du har kjøpt mer enn tre liter vin på andre siden av svenskegrensa? Eller når du har valgt å kjøpe kosttilskudd fra utlandet på nettet? Hvilken naturgitt rett har egentlig staten til å blande seg borti måten du bruker dine egne penger på?
Anarkisme er en levemåte som respekterer individet og dets naturgitte rett til å leve i fred. Enhver form for herredømme over andre mennesker er uforenlig med anarkisme. Anarkisme sier «lev og la leve, uten verken herskere eller slaver!» Anarkister praktiserer frivillig samarbeid og fredelig organisering. Anarki har typisk vært en etterlengtet ideologi for den våkne mann og kvinne. Anarki har vært navnet på deres lengten etter frihet og selvråderett fra maktkåte herskere og en korrupt stat. Hvordan kan vel dette fordømmes?
Vi synes å være overbevist om at vår egen menneskelige natur er så dårlig at vi simpelthen trenger herskere til å holde oss i sjakk og forhindre voldelig kaos. Men hvor kvalifisert er vi egentlig til å velge herskere, når vi selv er påstått moralsk bedervet? Og hvilke alternativer er det å velge mellom, annet enn fra andre moralsk bedervede individer? Hva skjer forresten når moralsk bedervede personer blir valgt inn i en posisjon hvor de kan bosse resten av oss rundt slik de selv vil? Tror vi virkelig dette ville dra fram det beste i disse herskerne? Vi har vel nok eksempler på at det motsatte skjer.
Sannheten er at de aller fleste mennesker ønsker å leve i frihet og fred, og gi andre sjansen til det samme. Et organisk anarkistisk samfunn ville trolig fungert langt bedre enn dagens autoritære samfunn, hvor ran blir tillatt under navnet «skatter og avgifter», og hvor vold blir tillatt under navnet «håndheving av loven».
Slik jeg ser det finnes det ikke noe annet alternativ til anarkisme, så legg «staten» død og la individene innlede samarbeid og organisere seg slik de selv vil!
Under kan du finne to svært informative videoer som vil forklare deg nærmere hva som ligger i ‘anarkisme’. Verdt å se, gjerne flere ganger!
All min kjærlighet…
Hilsen anarkisten
Illustrasjon: Av Liftarn. Lisens CC BY-SA 3.0. Downscaled to 750 x 712. Transparent background made white.
————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Are skriver og vil støtte oss med en slant, blir vi glade for det. I så fall kan du sende enten via vipps til 98230377, evt. via Paypal eller betalingskort ved å klikke HER.
Tusen takk!
Hvorfor er det bare hvite politifolk som slår, og hvorfor er alle fargede politifolk fredlige? Hvorfor er bilder av massedrap kun knyttet til hvite tyranner, mens Mao var den verste av dem alle? Hvorfor er alle med sort hår enten good guys eller ofre og aldri aggressorer, i den andre videoen, og hvorfor lar dere gjennomførte rasister som Larken og Tessa Rose forklare folk hva anarkisme er?
LikerLiker
Poenget er vel nettopp at det IKKE er bare politifolk som er skurkene. Dette er iscenesatt, for å få folket til å begynne å strides seg imellom. Utover det må du gjerne rettferdiggjøre at Larken og Tessa Rose har kommet med rasistiske ytringer… Det har aldri JEG sett, i alle fall.
LikerLiker
Jeg tar det for gitt at du refererer til «drapet» på George Floyd, og javisst er det iscenesatt. Det er imidlertid i den første videoen – rett ovenfor her (på forsiden) – at kun hvite politifolk slår mens alle fargede politifolk er fredlige, og at massedrap knyttes til hvite tyranner. Jeg tar det for gitt at du har sett videoene selv, og i den andre videoen (animasjonen) er alle med sort hår enten good guys eller ofre, og aldri aggressorer. Om du tar deg tid til å se videoene en gang til, foreslår jeg at du tar på deg sexist-brillene og, for hvor er den kvinnelige aggresjonen egentlig? Hvor er Margareth Thatcher, Dronning Victoria, Indira Gandhi, Kleopatra og alle de andre kvinnelige regentene som har ført krig opp gjennom tidene? De er ikke så rent få, men tro det eller ei; i Larken og Tessa Rose sine videoer er kvinnelig aggresjon ikke-eksisterende.
LikerLiker
Tusen takk for interessant og informativ artikkel! Jeg er av samme oppfatning at hadde vi hatt et anarkistisk samfunn, så hadde det vært et idealsamfunn. Har forøvrig alltid vært av denne oppfatningen, uten at jeg visst hva det het.
LikerLiker
Hva anarkisme ikke er:
«Det er ikke bomber, uorden, eller kaos.
Det er ikke tyveri og mord.
Det er ikke alles krig mot alle.
Det er ikke å vende tilbake til barbariet eller steinalderen.
Anarkismen er det stikk motsatte av alt dette.»
Alexander Berkman: Anarkismens ABC (Bokförlaget Non Plus Ultra, Norberg 1987:8) Min oversettelse
«Istedet for innbyrdes kamp setter vi gjensidig hjelp.
Istedet for plyndring setter vi samvirke.
Istedet for makt setter vi rett.
Istedet for lovens tvang setter vi den frie overenskomst.
Istedet for herskere og beherskede setter vi det frie menneske. Istedet for kaos og uorden vil vi ha harmoni ─ ─ ─ ─ Anarki!»
Revolt nr. 6 1925 («Anarki.» Av Robert Rein).
LikerLiker