En sak som kunne avkledd HELE det norske korruptokratiet

Bare for å ta det med det samme: hvilken sak er det jeg her snakker om? Jo, det er terroren fra 22. juli 2011. Hadde folk visst hva som egentlig skjedde denne dagen og hvem som EGENTLIG stod bak, hadde en rekke prominente og kjente fjes måtte flykte landet fortere enn svint! Mange tror fortsatt at denne hendelsen var en gal manns verk, men det er ganske langt fra virkeligheten. Denne grusomme hendelsen – Norgeshistoriens største terrorsak – følger standard-mønsteret for alle slike store og fordekte operasjoner. I et nøtteskall er mønsteret at et stort apparat står bak, mens én eller noen få tilfeldige tomsinger blir gitt skylda! Jeg kan nevne mange slike hendelser, blant annet 9/11- og London-terroren fra henholdsvis 2001 og 2007.

Så kan man innvende: «Men, hallo, den videoen der virker jo å være underholdning – den beskriver vel ikke det som faktisk skjedde?!» Riktignok framstiller Corbett dette med en umiskjennelig humoristisk undertone, MEN videoen beskriver likefullt akkurat det de amerikanske myndighetene vil ha allmennheten til å tro på. En mer åpenbar løgn enn dette skal man vel lete lenge etter.

Man kan vel si at det er en smule «pikant» at disse selvmords-kaprerne er funnet i levende live etterpå?

Så til saken, for vi nordmenn har nemlig vårt eget «norske 9/11» i form av 22. juli-terroren i 2011. Den offisielle forklaringen angående 22/7-terroren er en løgn akkurat like drøy som den om 9/11. Det de har forsøkt å innbille oss er så absurd at man simpelthen må være imbesil for å tro på det. Politiets beredskapstropp består av individer som bruker rundt 50% av arbeidstiden sin til fysisk trening, og de utfører normalt operasjoner som dette på en sømløs og meget koordinert måte. MEN akkurat denne julidagen for ni år siden framstod de som absolutt udugelige. De så ut som en gjeng sandkasseunger med sirup i bleia når det gjaldt som aller mest! Og det er ingen meningsytring fra min side, ettersom alle kan få dette bragt på det rene ved å se hva som konkret skjedde. De som har satt seg inn i detaljene rundt denne hendelsen og fortsatt tror på den offisielle forklaringen, vil jeg påstå lider av ekstrem kognitiv dissonans. Hvis du som leser dette er én av disse, kan du like så godt sløyfe å lese resten. Da er det ikke håp. Men om jeg så langt har lyktes i å pirre nysgjerrigheten din, les videre. 

Majoriteten av det norske folk godtar altså fortsatt teorien om at «omstendigheter» eller «maks uflaks» gjorde at alt – absolutt ALT – slo feil på denne fatale julidagen for 9 år siden. For alt slo faktisk feil – noe som burde påkalle oppmerksomheten til langt flere. Jeg gjetter at det delvis skyldes at folk ikke har satt seg nøye inn i hendelsen, og delvis at de ikke får seg til å tro på at noe større kan stikke under her. Og, ja, dels at vi har så urokkelig autoritetstro: «hvem får seg vel til å tro på at politiet kan ha vært med på dette?» Uansett hva årsaken er, er det nettopp en slik mentalitet som muliggjør at den norske djupstaten og dens samarbeidspartnere kan kjøre på med morderiske triks rettet mot en naiv og altfor godtroende befolkning. 

Hva var det egentlig som slo feil vedrørende beredskapen den gang da? Jo, tatt rett ut av hodet i skrivende stund så gikk følgende helt galt, angivelig som følge av «uflaks»:
– politiets ellers så robuste telekommunikasjonssamband sviktet plutselig og «uforklarlig» denne dagen. Hvor mye forsinket denne mangelen på kommunikasjon politiets inngripen på Utøya?
– da politiet ankom, kjørte de flere kilometer FORBI Utøya selv om de visste at ungdommer ble skutt der. Hvorfor kom de seg ikke kjappest mulig ned til vannet, for så å ta strakeste rute over til Utøya? Hvert sekund var dyrebart i denne situasjonen.
– den spesialtrente polititroppen hadde ikke med seg det aller mest elementære av utstyr beregnet for en slik operasjon. De manglet f.eks. flere hurtiggående småbåter, slik at de kunne kommet inn mot øya fra flere vinkler på samme tid.
– politiet hadde bare en underdimensjonert rød gummijolle som var altfor liten for de 12 tungt bevæpna politifolka. At «Ragnar» som ledet teamet i jolla sier han ville gjort det annerledes i dag, hjelper ikke de døde ungdommene så mye…
– når politiet endelig fikk jolla på vannet – noe som tok ekstremt lang tid – så putret de bortover langs strandkanten istedenfor å sette kurs rett mot Utøya. 
– Deretter skjedde følgende: de brave politiheltene fikk motorstopp, og måtte reddes av småtbåtfolket. (At politiet senere beklaget somlinga hjelper lite for de ungdommene som nå er død). Her er det spesialtrente politiets sirups-ferd til Utøya:

Lista fortsetter:
– Pilotene til politihelikoptrene i Oslo hadde helt uventet fått permisjon denne dagen, men meldte seg til tjeneste da de så på TV hva som utspant seg på Utøya. Med skarpskyttere i helikoptrene kunne trolig skytingen på øya vært stoppet ganske raskt. Men pilotene fikk beskjed av vakthavende på politikammeret i Oslo om å holde igjen(!) Forstå det den som kan…
– Det var en rekke mennesker, bl.a. ungdom på øya, som sa det var flere som skjøt på øya:

-Det samme påstod også denne trailersjåføren som så og hørte dramaet fra fastlandssiden:

– Det ble observert to sorte helikoptre uten ID som svevde over øya mens skytingen pågikk. Hva gjorde de der? Kun ett helikopter ble rapportert i media:

(Sorte helikoptre er noe som går igjen i sammenhenger som dette. Se nærmere på disse mystiske sorte helikoptrene med «panterkropp» her, og/eller les mer om de her).
– Sju av ti vitneavhør ble låst ned og holdt hemmelig de neste 60 år. Hvorfor? Er dette et demokrati verdig?
– 22. juli-kommisjonen nektet å oppgi kilder for sine undersøkelser. Hvorfor? Igjen: Er dette et demokrati verdig?
– Tradisjonen tro kjører de gjerne en speiløvelse rett før de setter i gang infernoet på alvor. Det skjedde også i forbindelse med denne hendelsen.
– Denne største terrorhendelsen i norsk historie skulle selvfølgelig fått den rutinemessige, grundige etterforskningen som er standard prosedyre ved hendelser som dette, men det skjedde ikke. Her mente man at vi allerede hadde den skyldige, og at etterforskningen kunne skrinlegges. Mange tror at 22. juli-kommisjonen, også kjent som «Gjørv-kommisjonen», jobbet med å etterforske hendelsen. Det stemmer imidlertid ikke. Gjørv-kommisjonen evaluerte bare politiets arbeid denne dagen. Allikevel var nok denne kommisjonen ment å skulle gi skinn av etterforskning…
– angående de hardt skadde utenfor høyblokka i Oslo sentrum: husker dere denne blodige dama med en trepinne stikkende ut av panna? «Enhjørningen», som jeg pleier kalle henne, ble sammen med andre (tilsynelatende) skadde ført ombord i en tilkommende leddbuss og deretter fraktet vekk(!) Hvorfor all verden ble ikke denne damen lagt på båre og fraktet vekk med ambulanse? Var det virkelig så mange skadde at det ikke var ambulanser nok? Hvor hadde i så fall alle disse skadde gjemt seg?

-Og hva med soldatene i militærpoliti-uniform som løp rundt på plassen utenfor blokka rett etter eksplosjonen? De samlet opp ledninger kjapt som bare det og ble borte. Ledninger brukt til hva da? Detonere eksplosiver?

-Vent, det er mer å ta av her. Kunnskapsdepartementet lå på motsatt side av høyblokka i forhold til bilen med eksplosiver.  Her kan vi se vinduene i Kunnskapsdepartementet bli blåst UTOVER, noe som tyder på eksplosiver på innsiden av bygningsmassen:

Puh, trenger jeg fortsette? Tro meg, det er langt flere «umuligheter» som kunne vært nevnt her, men dette får nesten holde. De som fortsatt tror at alt dette var et resultat av maks uflaks, ja de gjør seg selv til nyttige medspillere for dette psykopatiske maktapparatet. Det er på tide at vi stikker fingeren i jorda og innser at vi har blitt lurt trill rundt. Det er faktisk svært viktig at vi begynner å se ting for hva de er, for så lenge vi ikke lukter lunta, vil det bare smelle på nytt og på nytt.

Hadde 22. juli-terroren blitt avslørt, ville etablissementet stående der uten klær. Da kunne hele vepseflokken som p.t. styrer A/S Norge blitt satt inn på livstid. 2011-terroren var en operasjon som med ALL sannsynlighet også hadde forgreninger til minst to utenlandske etterretningstjenester. Ja, faktisk så var den ene av disse etterretningstjenestene selve arkitekten bak hendelsen. Det som skjedde var nemlig mye mer enn bare gjerningen til en gal høyreekstremist med tilgang på gjødsel og skytevåpen.

Til slutt: her er Ole Dammegårds glimrende redegjørelse for 22. juli-terroren. Han er kanskje den som har dypest ned i denne pussbefengte materien – anbefalt:

Illustrasjon: Asav hos Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA 3.0
Takk til Hans Gaarder og videoer på hans YouTube-kanal.

————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Kiri skriver og vil støtte oss med en slant, blir vi glade for det. I så fall kan du sende enten via vipps til 98230377, evt. via Paypal eller betalingskort ved å klikke HER. 

Tusen takk!