Hverdagen som anarkist

Av Kiri.

Som anarkist er det visse ting som går meg på nervene… Et eksempel er når mennesker jeg gjerne anser som klokere og smartere enn meg bruker ord og utrykk helt feil. F.eks. når en filosof eller politiker kaller det for skummelt at det nå går mot «anarkistiske tilstander». Da får jeg eksem. Den amerikanske presidenten er blant de som har misforstått totalt hva ordet ’anarki’ egentlig betyr. Trump snakker om nødvendigheten av å gjøre tiltak som skal forhindre at «anarkistiske tilstander» oppstår. Han tror åpenbart at anarki er det samme som et lovløst, barbarisk kaos. Det stemmer ikke, og vitner om at han har misforstått fullstendig hva ‘anarki’ betyr.

Hvordan har seg at vi mennesker kan bruke det samme begrepet i flere forskjellige betydninger? Hvordan kan ’anarki’ bety ’lovløshet’ og ‘kaos’ for noen, mens det betyr frihet og selvråderett for andre? Den egentlige betydningen av dette ordet er ’uten herskere’.

I min forrige artikkel utdypet jeg litt mer om hva anarki dreier seg om: «Det finnes ikke noe alternativ til anarkisme! Lenge leve anarkismen!» Men denne gang skal jeg endre vinklingen litt, ved å fortelle deg om det som går en anarkist på nervene.

Here we go – det går en anarkist på nervene at hun ikke skal kunne…
– kjøpe råmelk rett fra bonden uten at staten skal komme og stikke kjepper i hjulene
– ta med sønnen sin på fisketur uten å ha kjøpt fiskelisens
– gifte seg med den hun elsker uten formell godkjennelse fra staten
– beholde 100% av sin egen lønn, uten å måtte betale «skatt» som brukes til f.eks. krigføring mot forsvarsløse mennesker i andre land
– bygge garasje på egen tomt uten å måtte spørre kommunen om lov
– kjøpe så mye brennevin og andre ting i utlandet som hun måtte lyste,  uten at staten skal ha penger for det
– eie hus, bil og båt uten at staten skal kreve henne for penger for det hvert jævla år. Eller mer presist: at hun ikke skal kunne eie noe, for via stråmannen (fødselsattesten) er staten den reelle eier av både borgerne og deres påstått private eiendeler
– kjøpe noe i butikken uten at også staten skal ha penger for varene (moms og avgifter)
– måtte betale opptil 80% av inntekten tilbake til stat og kommune i form av en jungel av skatter og avgifter
– kjøre bil uten å måtte betale skyhøy bompengeavgift og avgift for å ha frigjort plantemat (karbondioksid)
– putte en parkeringsbot rett i søpla
– putte et inkassokrav rett i søpla
– unngå å betale skatt, bl.a. fordi våre skattepenger brukes til å finansiere massedrap («krig», du vet…)
– bruke Bibelen eller Koranen til mer praktiske ting, som det å ha varme kjeler på
– bytte tjenester med andre uten at staten forbyr det
– kjøre i 120 km/t på en bred, tørr og asfaltert vei uten trafikk, uten at uniformerte idioter stopper henne og sier hun må betale kr 8500 i bot (brent barn…)
– slippe å slave rundt og gjøre meningsløse ting hun verken liker eller ser noen verdi i
– gjøre og si akkurat det hun selv ønsker så lenge hun ikke skader andre, uten at statister forsøker hevde at hun har «brutt loven» og tar fra henne både friheten og personlige eiendeler.
– være fri for blodsugerne som kontrollerer det parasittiske ‘pengesystemet’, et system

Alt på lista ovenfor er såpass provoserende og begrensende for en anarkist, at hun blir forbannet. Rett og slett. Ja, faktisk så forbannet at hun blir trassig og skiter i hele staten og alle dens lover og regler! Derfor går inkassokravet lukt i søpla. Derfor kjøper hun så mange sigaretter og vinflasker hun selv vil i utlandet, og tar de med seg over norskegrensa uten å betale den norske staten ett eneste øre. Derfor gjør hun seg mest mulig fri for eiendeler, siden hun vet eiendeler binder henne til staten og dens ufrihet. Den redde stemmen til etatisten på innsiden blir overdøvet av en annen stemme med integritet. Denne stemmen krever at man gjør seg fri fra autoriteter, og lytter til sin egen indre stemme. Den krever at visse prinsipper blir etterlevd.

Illustrasjon: coolsilh.com. Lisens: CC0 1.0 Universal

————————————
Det går med mye tid til å holde liv i denne bloggen. Så hvis du setter pris på det jeg og Are skriver og vil støtte oss med en slant, blir vi glade for det. I så fall kan du sende enten via vipps til 98230377, evt. via Paypal eller betalingskort ved å klikke HER. 

Tusen takk!