Solkrem? Nei takk!

Av Are.

(Oppdatert 21. juni 2020 klokka 14:20)

Så kom det seilende enda en artikkel som minner meg på hvor hjernevasket vår sivilisasjon er. Har du ikke hørt fra barnsben hvor viktig det er å bruke solkrem når du skal ut i sterk sol? Spesielt på vårparten, når vi nordmenn er helt blå-hvite i huden. Vel, det viser seg nå at solkrem kan være minst like skadelig for huden og helsa vår som sola. Ja, mer enn som så, for sollys er faktisk helt essensielt for å kunne ha et sterkt immunforsvar.

Ondartet føflekk-kreft (malignt melanom) er svært utbredt i Norge, og ekspertene står uten noen forklaring på hvorfor akkurat vi nordmenn har såpass høy forekomst av denne sykdommen. Vi bruker jo solkrem som bare det. Sannheten er imidlertid at det foreligger spinkle grunner for å hevde at solkrem beskytter mot føflekkreft.

Hva annet kan den norske overrepresentasjonen av føflekkreft skyldes? Vi nordmenn soler oss ikke spesielt mer nå enn før, slik at heller ikke dette er noen forklaring. Vi har også brukt solkremer med stadig høyere solfaktor, og kan dermed ikke skylde på for lav solfaktor. Riktignok finnes det holdepunkter for å hevde at solbrent hud øker sjansen for føflekkreft, men solbrenthet er allikevel ikke ansett for å være noen viktig årsak. Dette understøttes av det faktum at denne formen for kreft forekommer like hyppig over hele kroppen, også på de stedene som vi normalt dekker til med klær. Når det er sagt, bør man allikevel forhindre å bli solbrent av andre årsaker. For tidlig aldring (celleskader og forharskning av kroppens fettstoffer) og økt forekomst av rynker er blant disse. 

Som antydet viser såkalte metastudier (studier av flere andre studier) at bruk av solkrem verken minker eller øker sjansen for føflekkreft. Det betyr at den globale omsetningen av solkrem pålydende 130 milliarder kroner i all hovedsak gavner de som lager og selger disse kremene. Det er vanskelig å spore noen stor nytteeffekt for brukerne, bortsett fra at solkremer kan forhindre ubehaget ved forbrenning.

Solkremer gjør mye ugagn!

Mange solkremer inneholder en hel vifte av kroppsfremmede kjemiske stoffer. Disse stoffene vil trenge inn i huden, siden huden slett ikke er noe «tett plasttrekk uttapå musklene» slik mange later til å tro. Huden er ansett for å være kroppens største organ, og er høyst gjennomtrengelig. Det betyr at de påførte stoffene fra solkremer vil kunne gå videre inn i blodbanene og deretter føres til vitale organer, deriblant hjernen. Derav utsagnet som sier «smør kun de stoffene som er trygge å spise på huden din»! Noe som minner meg på at kokosolje og kokossmør har naturlig solfaktor 6. Jeg brukte dette som eneste solkrem da jeg vandret i de Østerrikske alpene for noen år tilbake.

Solkrem fører også til at kroppen ikke får tilgang på UVB-lys fra sola, og det betyr at hudens produksjon av D-vitamin stopper opp. D-vitamin er helt essensielt for at vi skal ha et godt immunforsvar. Som jeg selv pleier si: tomme D-vitaminlagre er det samme som å be om å få influensa! Det betyr at man bør sørge for å spise D-vitamintilskudd når sola blir for svak vinterstid. (Utfordring til leserne: Kjøp deg et noenlunde bra D-vitamin preparat og ta én pille daglig etter at sola har blitt borte på forvinteren. Sjekk om du går klar av influensaen, slik som meg. Tomme D-vitaminlagre gjør deg rett og slett svært sårbar ovenfor influensa). 

Moralen er…

Glem solkrem og vær ute i sola med mest mulig naken hud. Det mest fullverdige sollyset har vi når sola står som høyest, midt på dagen. Størst helseeffekt oppnås derfor for å være ute rundt klokka 12. (Du har sikkert blitt fortalt at du må holde deg inne når sola er på sitt sterkeste, ikke sant?) Dette gir immunforsvaret ditt en kraftig boost, og alle kroppsfunksjoner stimuleres. Etter en passe stund ute i sola skal man ta på seg klær og hodeplagg, eller gå innendørs evt. i skyggen for å unngå forbrenning. Om våren, når vi nordmenn er på vårt bleikeste, har du vært tilstrekkelig lenge i sola når en svak rosa fargetoning oppstår i huden. Det er nok sol for hvit vinterhud. Etterhvert som huden blir brunere, tåler den lengre tid i sola.

Selv har jeg en bekjent som styrer unna sola som den var en pest. Grunnen er at hun er redd for å få rynker. Det er hva jeg vil kalle for misforstått…! Mon tro hva hun gjør mot sin egen helse ved å snyte kroppen for de livgivende sol-fotonene? Hvor mye aldring og rynker vil hun pådra seg ved noe såpass misforstått som dette?

Dersom du skulle befinne deg i en situasjon hvor du av én eller annen grunn er henvist til å bruke solkrem, sørg i det minste for at du kjøper en økologisk variant. Slik vil du kunne unngå at verstingstoffer trenger ned i hud og blodbaner.

Et tillegg for min egen del: sørg også for at du tilbringer noe av tiden i fullt sollys uten solbriller. Alle kroppsfunksjoner, deriblant synsapparatet ditt, nyter godt av å bli eksponert for solspekteret når det er på sitt aller rikeste. Klokka 12 på dagen er sollyset aller rikest og mest livgivende. Men, selvfølgelig, skal du f.eks. kjøre bil i sterkt sollys, ja da tar du på deg solbriller.

Foton- og elektronmedisin er framtidens medisin

Her er enda et par helseråd å ta med seg. Sørg for å gå med nakne føtter mot bakken. Slik får du mengder av helsebringende elektroner fra underlaget opp i kroppen. Elektron-medisin er noe som vil få større fokus i framtiden. Finn et stort og livskraftig tre ute i skogen, og hold rundt det med håndflatene inn mot stammen. Å omfavne trær er nemlig også en måte å fôre kroppen din med elektroner – Moder Jords egen livskraft. Hvis du på samme tid har bare bein mot bakken, blir det ekstra effektfullt.

Vær praktisk! Vær smart! Se mytene for hva de er… Foton- og elektron-medisin er i ferd med å vinne velfortjent fotfeste blant folk flest. Den allopatiske medisinen og «en pille for alt» har langt på vei greid å ødelegge folkehelsa. Vi lever lengre nå enn før, ja, men det er forskjell på levealder og folkehelse. Du verden så mange kronisk sjuke det finnes i samfunnet i dag. Alders- og sykehjemmene er overfylt med immobile og medisinerte mennesker, og sykehusene har ikke kapasitet til å ta i mot alle trengende.

Kilde: Aftenposten

Illustration: Bill Branson @ https://commons.wikimedia.org/. Modified.

————————————
Hjelp oss å holde liv i denne bloggen.
Vi nyter å skrive fordomsfritt om tema vi anser for å være viktige, men det tar mye av tiden vår. Så hvis du setter pris på det jeg og Kiri skriver og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98230377 eller via Paypal / bankkort ved å klikke HER.

Tusen takk!