barnevernet Samfunnsproblematikk

Barnevernets praksis ødelegger liv!

barnevernsbarn-fin

are_thmb_fin
Are

Bildet ovenfor ble nylig postet av Marius Reikerås på Facebook. Det viser hvilke metoder det norske barnevernet tar i bruk når barn skal tas fra sin biologiske familie. Barnevernet bruker nemlig politiet når disse barna skal bli hentet, og som vi ser risikerer barna å bli lagt i håndjern etter å ha blitt slitt ut av mor og fars armer. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er barn tross alt knyttet til- og glade i sine biologiske foreldre – nesten likegyldig hvilken omsorgsevne foreldrene måtte besitte. At barna gjør motstand når de blir skilt fra foreldrene, er derfor ikke så mye å undre seg over.

Hva er galt med denne fremgangsmåten, spør kanskje noen? «Hvis barna nekter og motsetter seg å bli med, hva annet kan vel politiet egentlig gjøre?» Vel, man gjør i alle fall IKKE slik som i dag. Det er galskap når politiansatte bruker rå makt for å kunne skille barna fra foreldrene. Forsøk å tenk deg at du var dette barnet. Tenk deg videre at du ble brutt ned i bakken med rå makt og påført håndjern. Med ene kinnet presset mot underlaget måtte du se opp på dine egne foreldre som bare ble stående uten å motsette seg det som skjedde. Ville du – som et barn – da ha forstått at foreldrene dine stod der i maktesløshet, fordi overmakten rett og slett var for stor? Eller ville du tolket det som at mamma og pappa ikke brydde seg om hva de gjorde mot deg? Hvilke traumer ville en slik hendelse påføre et ungt sinn? F.eks. i form av følelse av mindreverdighet og forsvarsløshet. Vil et slikt barn få tilknytningsproblemer, hvor det blir vanskelig å tørre knytte seg til andre senere i livet – av redsel for at de skal forsvinne. Det er langt fra usannsynlig, for å si det slik.

Det jeg her påpeker burde ikke være spesielt oppsiktsvekkende. Alle mennesker med noenlunde empatiske ferdigheter skjønner det jeg sier på et intuitivt grunnlag. Håper jeg… Omfanget av livs-ødeleggende konsekvenser som følge av barnevernets praksis er liten interesse for å kartlegge. Vil vi noen gang få vite sannheten? Vi vet at barnevernsbarn velger å avslutte sitt eget liv urovekkende ofte, og det er for lett å hevde at «dette var jo prøvede barn i utgangspunktet».  Det er ikke urimelig å anta at denne selvmordsraten kan ha sammenheng med barnevernets egen uforstandige måte å gjøre ting på. Og det spenner videre enn bare den praksisen barnevernet i samråd med politiet legger til grunn når de skal hente barn ut av deres hjem.  

Hvordan kan vi godta en slik barneverns-praksis? Og hvordan kan politiansatte begå slike åpenbart ødeleggende handlinger i fullt dagslys, med begge øynene åpne? Det viser vel bare hvor avstumpet vi har blitt, når politiansatte ødelegger unge menneskers liv med unnskyldningen «arbeidsgiver påla meg å gjøre det». Det er moralsk forkastelig og vitner om dyp ansvarsløshet og mangel på etikk. Vi har alle et personlig ansvar for våre egne handlinger, uansett om disse handlingene er pålagt oss av en arbeidsgiver eller noen andre. Sanseløs ordrefølging er ett av samfunnets virkelig store onder. Legg til løgn og fortielse, så har du i bunn og grunn dette samfunnet i et nøtteskall. Trist å si, men dette er sannheten. Folket burde finne sammen og skape noe bedre, hvor alle gjorde en personlig innsats for saken.

Et annet og minst like kompromitterende problem er barnehandelen som finner sted under det norske barnevernets «beskyttende vinger». Det hentes nemlig urovekkende mange barn på urettmessig vis fra disse barnas fullt kompetente, biologiske foreldre, men dette får jeg heller ta opp i en senere artikkel. Og her har vi en konkret sak som jeg og Kiri har førstehåndskjennskap til. Det dreier seg om en hårreisende barnevernssak som fant sted i Agder fylke for for cirka 2 år siden. Her tok barnevernet alle de fire barna til et utenlandsk foreldrepar, og det hele skjedde som følge av et rått komplott mot familien. Bak dette komplottet fantes et nettverk av ansatte i barnevernet, politiet og barnehagen. Disse fire barna er i dag spredd på fire forskjellige fosterhjem – de har ikke engang fått lov til å beholde sine søsken, selv om barnevernets egne statutter faktisk tilsier det.

Til slutt vil jeg dra fram en video hvor psykolog Einar Salvesen blir intervjuet om sin befatning med det norske barnevernet. Salvesen har nemlig deltatt i en rekke rettssaker, hvor han har representert biologiske foreldre som har fått sine barn tatt av barnevernet. Han sier at han aldri hadde greid å tro hvor ille situasjonen er, om det ikke hadde vært for han selv har vært førstehånds vitne til det. Anbefalt lytting:


underskrift_are_blaa

————————————
Hjelp å holde liv i oss.
Kiri og jeg forsøker å leve av bl.a. denne bloggen. Hvis du finner verdi i vår innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER

Tusen takk! hjerte_fin

2 kommentarer på “Barnevernets praksis ødelegger liv!

  1. Meget, meget fin artikkel dette, «Motstrøms» – eller er det Are som skriver? Mange av punktene du tar opp, kunne fortjene å tas i enda mer detalj. Men jeg kommenterer bare ett:

    Du skriver «…. så er barn tross alt knyttet til- og glade i sine biologiske foreldre – nesten likegyldig hvilken omsorgsevne foreldrene måtte besitte.»
       Kan du følge meg når jeg sier: De som har tiltro til barnevernet, begynner oftest midt oppe på trestammen. De stiller ikke spørsmålstegn ved det mere grunnleggende, nedover mot roten. Mye av det de tar som selvsagt, er usant:
    1) Det er faktisk ikke sant, i det som antagelig er majoriteten av sakene, at det er noe i veien med foreldrenes omsorgsevne. Det er barnevernets påstand, men det kryr av løgner om hva foreldre gjør og hva de ikke kan. Dette kan man se når man leser saksdokumentene i den enkelte sak. Familien har rett til alle saksdokumenter, og de har rett til å formidle dem videre. Jeg har selv som sakkyndig vitne i retten konstatert at barnevernet IKKE har graverende fakta som de skjuler bak taushetsplikt. De sier og skriver derimot usannheter om fakta.
    2) Det er ikke sant (og denne gangen fins det solide statistikker som viser det) at foreldres ‘omsorgsevne’ spiller slik en avgjørende rolle. Hvis foreldre er tøysete og ufullkomne, er syke eller handikappede slik at de ikke kan fylle ALLE behov barna har, så får andre tre til med litt ekstra. Den dominerende faktoren er at barna ikke må berøves familien. Båndene av kjærlighet mellom biologiske foreldre og deres barn er nær uerstattelige, og hvis de skjendes uten nødvendighet (som jo foreligger hvis foreldrene er døde e.l.), så skader man barna for livet.

    Liker

    • Hei og takk for ros! Ja, det var meg, Are, som hadde skrevet artikkelen. Og, ja, jeg er på det rene med det du skriver i din kommentar, dessverre får jeg nesten si. Jeg har lest en del av det du selv har publisert opp gjennom årene, og jeg synes det er flott at en med din bakgrunn og tyngde våger tone flagg ovenfor denne bestialiteten. Kudos for det! Jeg håper det ikke har fått negative konsekvenser for deg, av karrieremessig art eller annet!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: