Skrevet av Kiri.

Mange av oss strever veldig for å oppnå materiell suksess. Vi tror helt oppriktig at lykken følger med materiell rikdom. Skolene, mediene og «myndighetene» indoktrinerer oss til å tro nettopp det, siden de er avhengige av at vi fortsetter å konsumere, noe som krever at vi alle løper i hamsterhjulet og holder de økonomiske tannhjulene i gang. Den økonomiske veksten må som kjent aldri få stoppe opp. Allerede på barneskolen lærer vi at lykke og suksess er synonymt med karrieremessige prestasjoner og økonomisk velstand.
Det kommer derfor som et sjokk på mange når de oppdager at det ikke finnes noe direkte sammenheng mellom materialisme og lykke. Når våre basisbehov er dekket, dvs. når vi er sikret mat, husly og en viss økonomisk sikkerhet, opplever vi at materiell rikdom faktisk har en ubetydelig innflytelse på trivselen.
Ifølge undersøkelser føler ikke lottovinnere seg lykkeligere enn før, og selv de ekstremt rike kjenner seg ikke lykkeligere enn resten. I Storbritannia og USA viser det seg at befolkningen er mindre tilfreds enn for 50 år siden, selv om levestandarden er høyere nå. Hva kommer det da av at vi i Vesten stadig jakter på mer materialisme, når erfaringen viser at et nytt kjøkken eller lukten av ny bil bare gir et kortvarig kick?
Det ser faktisk ut til at det finnes en sammenheng mellom fraværet av materialisme og lykkefølelse. Det å eie mange materielle ting fører ikke til lykke, men det kan produsere følelsen av lykke om man gir materielle ting bort til andre. Raushet er nemlig sterkt forbundet med trivsel. For eksempel har studier av mennesker som praktiserer frivillighet vist at de har bedre psykologisk og mental helse, pluss at de lever lenger. Fordelene ved frivillighet har vist seg å være større enn fordelene ved å trene, ja det gir faktisk enda større helsegevinst enn det å slutte å røyke også.
En interessant studie viste at når folk fikk en sum penger, ble lykkefølelsen sterkest når de brukte pengene på andre mennesker. Eller at de rett og slett ga pengene bort i stedet for å bruke de på seg selv. Å dele med andre noe som har ligget naturlig for meg selv, helt fra barnsbein av. Det gir en følelse av lykke som stikker dypere enn bare det å «kjenne seg bra med seg selv». Når man har evnen til medfølelse og kjenner samhørighet med andre mennesker, følger gjerne lykken med på lasset. Selvsentrerte mennesker som føler seg atskilt fra hverandre og verden for øvrig, har vanskeligere for å oppnå følelsen av lykke.
I et samfunn som lenge har vært prega av ekstrem materialisme, vil en livsstil med nøkternt forbruk og raushet ovenfor andre virke lite tiltrekkende for de fleste. Men det ville altså skapt flere virkelig lykkelige mennesker. Absolutt!
All min kjærlighet!
————————————
Hjelp å holde liv i oss.
Are og jeg forsøker å leve av bl.a. denne bloggen. Hvis du finner verdi i vår innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.
Tusen takk!