Skal man være flau over å være nasjonalist?

Skrevet av Kiri.

’Nasjonalisme’ er et ord som mange forbinder med ubehag og skam. Det er tydelig at de ikke føler stolthet over å kunne kalle seg norsk, og her må vi gratulere media og maktkabalen med å ha lyktes med sine «mind games».

Fenomenet nasjonalisme er like gammelt som menneskeheten selv, så hva kommer det av at dette ordet nå har fått et negativt skjær over seg? Nasjonalisme henger sammen med utviklingen av stammesamfunn. Små og store stammesamfunn har i alle tider eksistert før storsamfunnet – slik vi kjenner det idag. Det vi har i dag kan vanskelig kalles for samfunn hvis vi ser nærmere på hva dette ordet egentlig betyr.

Ulike nasjoner består av mennesker med felles forfedre. En bestemt nasjon har den samme kulturen og det samme språket, og menneskene deler et territorium som er deres og hvor de kan trives. Disse menneskene har en kollektiv identitet basert på deres felles historie. Det er dette som binder dem sammen.

Det som binder mennesker sammen i nasjoner kan man også finne speilet i det genetiske materialet. Gjennom genetikken deres framkommer de ulike fysiske og kulturelle utrykkene – det som skiller dem fra alt annet og gjør nasjonen unik.

Globalister vil ha det til at et folks felles historie ikke betyr noen ting, og at multikultur er å foretrekke. Men spør en indianer i Amerika om dette, og du vil nok få et annet syn på akkurat den saken…

Utfra stammesamfunn sprang idèen om nasjoner. Etterhvert skapte folk grenser som definerte deres territorium. Både det felles språket, kulturen, religionen og den felles historien var noe man ville ta vare på og beskytte. Dette var begynnelsen til det vi idag kjenner som nasjonalisme – noe som nå forbindes med noe veldig stygt.

Globalistenes våte drøm er at ingen lengre skal få ha en forhistorie og en kultur som er unik for de. Globalister ønsker å utslette all nasjonalfølelse, og gjøre alle folk like. Alle etnostater skal viskes ut i sanden, med noen få unntak. Vi skal alle glemme hvem vi egentlig er. Det er hva globalistene jobber for, men hvorfor er dette så viktig for dem?

 

Hva er grunnen til at globalistene hater nasjonalisme?

Globalister jobber hardt for å utslette Jordas nasjoner. Men selv om de prøver å viske ut folks nasjonalfølelse, kan det se ut som jo hardere de forsøker, jo mer nasjonalisme oppstår verden over. Heldigvis.

Globalister forteller oss at det er noe flaut over å være nasjonalist. Det å ønske å bevare vår særegenhet framstilles som noe uverdig og råttent. Vi skal rett og slett bare ti stille og ikke motsette oss masseinnvasjonen av mennesker fra ikke-vestlige land, fordi det er vi – den hvite mann – som først invaderte deres land og kriget på deres territorium. Når vi ser bevegelser som Black Lives Matter få såpass med vind i seilene, skjønner vi at globalistenes skyld og skam-lek fortsatt fungerer godt.

I historietimene på skolen lærer vi at nasjoner har invadert hverandre til alle tider, men er dette helt riktig? Ulike nasjoner har først og fremst kjempet for å beskytte sine egne territorium mot inntrengere. Jeg tør også påstå at ekte nasjonalister er imot å invadere andre land, for så å forsøke å tre vestlig «demokrati» og vestlige verdier nedover ørene på de invaderte. Men det er likevel dette som har skjedd i afrikanske land og land i midtøsten – den gang fredelige land. Invasjonen av disse landene er først og fremst skapt av globalister, ikke nasjonalister.

 

Homogene nasjoner er de mest fredelige, men de skal vekk!

Homogene nasjoner er de mest fredelige. De mest voldelige landene er de flerkulturelle, som f.eks. Venezuela, Brasil og Kongo. Man kan spørre seg om det ikke burde være mulig for alle nasjoner å være venner og besøke hverandre, gjøre fredelig handel og samarbeide. Hva er poenget med at land i Midtøsten og Afrika nå innvaderer Europa – ikke via krig, men via en strøm av migranter?

Nord-europeiske nasjonalister får ofte merkelappen «rasist» kasta mot seg når de motsetter seg snikinnføringen av fremmede mennesker og kulturer i sitt eget land, men dette har lite med rasisme å gjøre. Massemigrasjonen skapt av maktkåte globalister som jobber for å nå målet sitt, nemlig total dominans. Den enkleste måten å oppnå dette målet på, er ved å skape kaos. Kaos gjennom massemigrasjon, noe som igjen lager sinne, fortvilelse, nød og – på sikt – rotløshet i de invaderte landene.

Og så (trommevirvel) …. kommer globalistene med løsningen på problemene. En «løsning» som selvfølgelig ikke er noen løsning i det hele tatt, bare flere og mer kneblende lover. For eksempel lover om øket overvåkning av alle. «For at vi skal kunne føle oss trygge», blir vi fortalt. Og lover som på «umerkelig» vis frarøver oss vår frihet og rettigheter under skinn av å ivareta tryggheten vår. Som følge av folks desperasjon og autoritetstro godtar vi dette. Vårt primære behov er at lidelsen skal ta slutt, og da tar vi til takke med det vi blir tilbudt fra de forræderske myndighetene.

 

Den nye FN-ledede verdensordenen

Målet til globalistene har vært kjent lenge. Det er å skape den nye FN-ledede verdensordenen under FNs Agenda 21 / 2030. Her skal nasjoner viskes ut, og Jorda skal være én stor nasjon, med én verdenspresident, én verdensvaluta og én verdensreligion. Og alt – absolutt hver smitt og smule – skal være underlagt kontrollen til verdensstaten. Dette er den virkelige grunnen til at globalistene jobber for å ødelegge de nord-europeiske nasjonene med «flyktninger». Flyktninger som i all hovedsak er unge menn fra langt mer voldelige kulturer. Én historieløs kultur, én rase, ett språk, én av alt.

Hvordan kan vi i det hele tatt gå en fremtid imøte hvor vi er ribbet for alt det mennesker har pleid å verdsette? Når vi mennesker ikke lengre kjenner vår forhistorie, hvordan kan vi vite hvem vi egentlig er? Nasjonalisme knytter oss til vår egen forhistorie, og gir oss utsikter til en meningsfull framtid. Globalistiske verdier er oppdiktede, urealistiske og vil lede oss dit vi allerede har sett at vi er på vei – inn i kaos og tyranni.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så er det noe sant i ordtaket «blod er tjukkere enn vann». En nasjon er en storfamilie, og selv om vi noen ganger krangler innbyrdes, husker vi alltid på at storfamilien kommer først.

Nasjonalisme handler ikke bare om raser. Europa består av 50 ulike «familier», alle med sine egne språk, sin egen kultur og historie. I så måte er det forskjell på en nordmann og en polakk. Det samme kan sies om en afrikaner og en asiater. Nasjonalisme handler ikke om å undertrykke eller skade andre som ikke er som oss, men det gjør derimot globalismen. Poenget med nasjonalisme er å være omgitt av mennesker som er som oss selv på et dypere plan. I homogene land, hvor folk er like, er det lite rasisme og hatkriminalitet.

Burde vi ikke respektere og beundre ulikhetene mellom forskjellige folkeslag? Jo, absolutt! Å elske sine egne betyr jo ikke at man dermed hater andre. Man vet at man er annerledes og hva man foretrekker, og det er faktisk helt greit. Mangfold er fint. Det er nasjonalistene som verdsetter mangfoldet blant mennesker og ønsker å bevare ulike lands særegenhet- ikke globalistene.

Det burde ikke være noen skam forbundet med det å foretrekke sin egen storfamilie – det er naturlig og ligger i oss alle!

All min kjærlighet, 

————————————
Hjelp å holde liv i oss.
Are og jeg forsøker å leve av bl.a. denne bloggen. Hvis du finner verdi i vår innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER. 

Tusen takk!