Skrevet av Are.
[Oppdatert 23. juli klokka 06:52]
Jeg og Kiri var ute og gikk om kvelden søndag 20. juli. Det var da Kiri kom til å legge merke til en lapp som var festet til jernstanga på et skilt. Da vi gikk nærmere, kunne vi se at det var Antifa (Antifascistisk Aksjon) som hadde hengt lappen der. Her er den:
«Er naboen nynazist» spørres det øverst. Under står det en epost-adresse hvor man skrive for å angi denne naboen, slik at Antifa kan ta affære ovenfor ham/henne.
Jasså, og hva skulle Antifa i så tilfelle gjøre med denne naboen? Snakker vi om vold og/eller plyndring her, noe Antifa har blitt kjent for? (Donald Trump har jo erklært Antifa for en terrororganisasjon, og ikke uten grunn!) Og hva mener Antifa egentlig med ‘nynazist’? Jeg er temmelig sikker på at om du spurte 10 vilkårlige Antifa-medlemmer om ideologien til en nynazist, så ville ikke én av de kunne svart på det. I alle fall ikke på en meningsbærende måte. Inni hodet til Antifa-medlemmene er nok snarere ‘nynazist’ et ukvemsord de bruker om folk de ikke liker. Av én eller annen grunn. De oppfører seg som – unnskyld uttrykket – kjøttroboter uten evne til selvstendig tenkning. De går i flokk og lyder et ubestemmelig diktat fra Antifas ideologer om at noen skal «tas».
Antifa arrangerer demonstrasjoner og de stiller på mot-demonstrasjoner. Å komme sammen i flokk for så å trave opp og ned gater mens de hytter med nevene og roper ut hatet sitt, virker være en favoritt-aktivitet. Eller de mot-demonstrerer ved å rope meningsløse ukvemsord til demonstranter de er uenige med.
Du har sikkert hørt de hyle slagord ala «ingen rasister i våre gater!» For Antifas medlemmer er ‘rasist’ bare et ukvemsord på lik linje med ‘nynazist’, en karakteristikk de gjerne bruker ovenfor mennesker som er kritiske til den høye innvandringen. Som om alle innvandrere bare var av én bestemt rase og én bestemt kultur… Absurd.
Som jeg har skrevet om i en tidligere artikkel, har jeg selv erfaring med Antifa. For rundt 3 år siden deltok jeg på en demonstrasjon mot FNs migrasjonspakt. Dette fant sted på Eidsvolls Plass, utenfor Stortinget, Demonstrasjonen framla et ønske om å sette nordmenns kultur og velferd i fokus, framfor sanseløs økonomisk motivert innvandring fra individer med fremmede og dominante kulturer. Antifa hadde selvfølgelig mønstret en motaksjon utenfor politiets provisoriske hestesko-gjerde, og der stod de – flere enn oss demonstranter innenfor gjerdet – og hoiet «ingen rasister i våre gater!» Som om demonstrasjonen hadde noe som helst med rasisme å gjøre. Støyen fra Antifa var selvfølgelig ment å skulle overdøve appellene på innsiden av gjerdet, noe de ikke lyktes med. Etter 1 times tid oppstod det en naturlig stillhet, og det var da jeg overhørte en ung Antifa-medlem snu seg mot resten av klanen sin og spørre: «Hvem er de på innsiden av gjerdet?» Han visste åpenbart ikke hvem han hadde ropt ukvemsord til i nærmere en time.
Akkurat så tanketom er Antifa-bevegelsen. Ikke bare det, denne sekten er som nevnt også voldelig av seg. Det er ikke til å ta feil av hvem som er de minst tolerante og voldelige når Antifa møter sine «fiender». Det er Antifa – hvis fanesak er å kjempe for toleranse og et varmere samfunn. Ha, ha. Dette er kort og greit blitt mer enn bare patetisk. Volden fra grupperinger som Antifa og BLM (Black Lives Matter) utgjør et samfunnsproblem – under skinn av å ønske å bygge et bedre samfunn.
Antifas demonstrasjoner virker bare å være en anledning for medlemmene til å komme sammen og kjenne på et fellesskap – en gruppetilhørighet. De virker være redde og forkomne mennesker i jakten på en identitet. Og da kan jo tilhørigheten til et fellesskap som Antifa gjøre nytten. «Anti-fascisme» lyder jo som en fin sak å samles rundt, ikke sant? For disse godhetsposørene spiller det åpenbart liten rolle at Antifas virksomhet preges av det stikk motsatte: utstrakt bruk av vold og sjikane. Og plyndring av butikker, dersom vi ser det som nå skjer i USA. Slik får de muligens utløp for sin egen personlige frustrasjon og negativitet. Og slik forsterkes gruppetilhørigheten – en ond sirkel.
Lederen for Antifa Norge, Rune Steen Berglund, burde konfronteres med denne samfunnsfiendtlige organisasjonen han leder. Det bør helst skje før liv går tapt. Dette er en farlig sekt av hjernetomme individer som later til å hente motet til å begå voldeligheter fra fellesskapet. Liv Eriksen, en god venninne av Kiri og meg, sa karakteristisk nok på klingende bergensk: «Hele verden har blitt gal!». Og det er spikertreff. Antifa er det beste eksemplet på den massepsykosen vi nå ser bre rundt seg.
Vår samtid er rett og slett helt utrolig. Den er klinisk gal. Det vil si, verden har for så vidt lenge vært gal, men nå har det blitt i overkant mye. Nå snakker vi om at galskapen har dreid i retning av vold og drap! På den annen side er det vel nettopp tilstander som dette som foranlediger en global omveltning. Ja, for det er nemlig det vi står midt oppi nå: en åndelig oppvåkning som skal kaste av seg en helt ny sivilisasjon. En sivilisasjon hvor om menneskets trang selvrealisering og følelse av lykke står sentralt.
————————————
Hjelp å holde liv i oss.
Kiri og jeg forsøker å leve av bl.a. denne bloggen. Hvis du finner verdi i vår innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.
Tusen takk! 
No Nonsense News 