Om å være «våken»

Av Kiri.

Folk flest liker å se seg selv i et best mulig lys. Vi liker å se oss selv som «våken» og åpen for ny kunnskap, men sannheten er vel først og fremst at vi forsvarer våre egne meninger med nebb og klør. Når det kommer til stykket oppfatter vi det som viktigere å ha rett i diskusjoner enn å belyse et tema og skjønne mer. Denne mangelen på ryggrad er en viktig grunn til at vi går glipp av fruktbare, lærerike diskusjoner.

Det er noen ting jeg har vanskelig for å forstå, så la meg ta et konkret eksempel: Veganere er mennesker som utelukkende spiser plantebasert kost. De elsker som regel dyr, og tar fullstendig avstand fra kjøttindustrien. Veganere viser at de forstår det uetiske ved å pine dyr og holde de i fangenskap, slik som nå er tilfelle i den industrielle matproduksjonen. På samme tid har jeg vært borti veganere som er autoritetstro og sier det er nødvendig at den stadig mer tyranniske staten skal herske over oss mennesker. Mener virkelig Veganere  at det er viktig at dyrene får beholdt sin frihet og sine rettigheter, mens dette ikke er like viktig når det kommer til oss mennesker?

Så har man slike som meg, vi som kaller oss for anarkister. Og her vil jeg bare gjenta det jeg ofte sier før vi går videre: mange tror at anarkister stiller seg bak lovløshet og kaos. Det er feil! Anarkister ønsker  IKKE et samfunn uten noen form for styring eller regler, men heller et samfunn hvor individene følger såkalt «naturlig lov» (på engelsk: natural law). Med dette menes de naturgitte, ubestridelige etiske lovene som gjelder over alle menneskeskapte lover.

Så til dilemmaet jeg ville fram til: anarkister som ikke er vegetarianere eller veganere, prøver gjerne å forsvare kjøttspisingen ved å vise til utviklingslæren. Naturlig evolusjon framstiller oss mennesker som å være på et høyere utviklingstrinn enn dyrene, og at vi derfor er mer verdt. Sånn prøver disse anarkistene å rettferdiggjøre at dagens praksis med masseslakting og spising av dyr er etisk forsvarlig. Som sagt er det samtidig et mål for anarkister å leve i pakt med naturlig lov, og problemet er at naturlig lov sier vi ikke skal stjele. Å ta et dyrs liv er tyveri. 

Naturlig lov forteller oss at det begås en urett når man stjeler, og at det å ta livet av både dyr og mennesker er tyveri. Når vi spiser dyr som kommer fra matindustrien, forholder anarkister seg til naturlig lov på en måte som er behagelig for dem selv. Ved dette viser de en grunnleggende brist i sin forståelse, og en mangel på empati ovenfor dyrene. Er ikke dette en mangel på autentisitet og integritet?

Er vi «hel ved» når vi kirsebærplukker blant de store, universelle sannhetene og lovene, og forsøker tilpasse disse til vår egen hverdag og livsstil? Viser vi ikke at vi ikke ønsker å utvide vår egen horisont og forståelse, men heller gjøre det mest mulig komfortabelt for oss selv? Det riktige ville selvfølgelig vært å prøve å tilpasse oss sannhet og fakta, men vi gjør allikevel det motsatte: vi prøver tilpasse sannheten til våre egne forutintatte meninger og følelse av bekvemmelighet. Dette er ikke å være våken. Mark Passio ville kalt oss for «fake-ass human garbage».

For å få dette stadig kaldere og mer diktaturiske samfunnet på rett vei er det på tide at vi utvikler ryggrad og begynner å stå opp for sannheten. Ondskap og lidelse får lov til å florere i dag fordi at vi ikke er ærlige og villig til å gi slipp på våre egne meninger. Vi mistar også meningene våre for å være synonymt med fakta, men det er ofte to vidt forskjellige ting. Meninger er poengløse, fakta er det som teller. Iallefall i tilfeller hvor vi blir presentert ovenfor fakta som viser at vi tar feil, tviholder vi på meningene våre. Ja, vi tyr bevisst til løgner for å unngå å framstå som den som tok feil. Dette blir utfallet når man forbinder sin egen identitet med meningene man har. Meninger og identitet er to helt forskjellige ting. Mennesker med en slik prestisje i bagasjen – ofte de beinharde fornekterne – framstår ofte som ufrivillig komiske der de kaver og bakser for å unngå å bli tatt med buksene nede i diskusjoner.

Så vær autentisk – legg bort all dobbelthet, og vær tro mot det du innerst inne vet er rett. Fortell alltid sannheten, både til deg selv og andre! Gjør dette også i sammenhenger hvor det «ikke er like viktig å skulle få fram sannheten». Vær gjennomført!

Våg å vise integritet, blant annet ved å tørre stikke nesa fram i diskusjoner. Og prøv da å belyse tema framfor å vise at du har rett. Dette oppnår du enkelt ved å innta et undrende, spørrende utgangspunkt – noe som er spesielt viktig i de situasjoner hvor du selv ikke vet alt om tema. Noe man for forresten svært sjelden gjør! Så vær undrende heller enn å komme med skråsikre påstander der du forsøker forsvare dine egne meninger og framstå som om du har rett. På denne måten vil du også lykkes i å dra ut informasjon av andre som kan mer enn deg, slik at du øker din egen innsikt. I dette ligger det at du må greie å innrømme at du har tatt feil når du faktisk har gjort det. Evnen til å åpent innrømme at du tok feil får deg ikke til å framstå som svak, men viser derimot personlig styrke.

Hvis du tørster etter sannheten og klarer å ta til deg ny informasjon når du faktisk har opplevd å ha blitt supplert eller korrigert, vil du ikke bare ha blitt klokere. Du vil også like deg selv bedre.

Mange opplever at de mister noe viktig når de tvinges til å være hundre prosent ærlig, enten dette tapet dreier seg om ære, troverdighet eller noe annet. Men de skjønner åpenbart ikke at de skyter seg selv i foten ved å lyve.

All min kjærlighet…

Illustrasjon: Geralt @ pixabay

————————————
Hjelp å holde liv i oss.
Are og jeg forsøker å leve av bl.a. denne bloggen. Hvis du finner verdi i vår innsats og vil støtte oss med en slant, blir vi veldig glade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER. 

Tusen takk!