«Flykaptein Mikalsen kaller opp destinasjon Bergen. Vi har en mulig koronasmittet ombord og må dessverre gjøre vendereis til Ålesund!»

Av Are.

Greide jeg å fange interessen din med overskriften? Fint, det var også hensikten. Det jeg akkurat skrev er bare fri diktning, men jeg lover at det dere nå skal få lese er den rene, usminkede sannheten. Ingenting lagt til, ingenting trukket fra. Hendelsen jeg referer til fant sted i dag, onsdag 9. september. Dette viser hvor crazy tingenes tilstand har blitt, og tullet vil pågå helt til befolkningen velger å plukke opp hansken og si at nok er nok.

Kiri og jeg har for tiden en av våre absolutte favoritter på besøk hos oss. I fortsettelsen vil jeg referere til vår gjest som Favo-Rita, forkortet FR. Før vi stod opp i dag, var det klart at FR skulle reise med fly fra Bergen til Stavanger. Take-off var klokka 11, eller deromkring. Kiri og jeg hadde måttet forberede oss mentalt på å stå opp såpass tidlig som klokka 08.00. Programmet for denne onsdagen var allerede klart: jeg skulle som vanlig sette på kaffen og gå ut med hundene, mens Kiri skulle begynne med frokosten. Som det matvraket jeg er, hadde jeg i grunnen gleda meg litt til den frokosten. Kiri hadde nemlig sagt hun ville gjøre seg ekstra flid med den, til ære for FR. Deretter skulle jeg kjøre FR og bagasjen hennes ut til flyplassen sånn rundt klokka 9:15-9:30. Dette var altså dagens planlagte program, men slik skulle det altså ikke gå…

Kvelden i forveien, på tirsdag, gikk FR til sengs allerede klokka 21:30. Hun er et A-menneske som går tidlig i seng og står tidlig opp. Selv er jeg et AB-menneske, altså noe midt imellom, mens Kiri er et zzzz-soleklart B-menneske. Mens FR lå og sov rett ovenfor oss, ble Kiri og jeg sittende ved bordet og knaste videre på PC’ene våre utover kvelden. FR hadde på forhånd gjort det klart at vi ikke trengte være stille for hennes del: «Det er bare SÅ koselig med litt prat og støy når jeg skal sove», sa hun før hun falt til ro. Kiri og jeg gikk omsider til sengs rundt midnatt, men vi falt vel ikke i søvn før det var gått én og en halv time.

Om morran ble vi vekket av FR allerede klokka 07:49. Ja, jeg så tilfeldigvis på vekkeklokka akkurat da, så jeg vet tidspunktet. FR strakk hånden mot oss og både jeg og Kiri grep hånden hennes samtidig. «Jeg bare drar avgårde nå», sa hun. «Men, skal jeg ikke kjøre deg?» spurte jeg groggy. «Neeeida, det går så bra så!» Så klemte hun godt rundt hendene våre en siste gang, snudde seg og gikk. Hun virket så bestemt med hensyn til sin egen beslutning, at vi skjønte det ikke ville ført fram om vi forsøkte å forhandle fram en frokost med henne.

Pling-pling-pling sa det plutselig i vekkeklokka. Jeg famlet med hånden i jakt på slumre-knappen. Klokka var 8:00. Elleve minutter måtte ha gått, skjønt disse minuttene føltes som et øyeblikk. Bokstavelig talt. Og så: Boing – der spratt gluggene mine opp enda engang. Rett etterpå, føltes det som. Men nå viste klokka 10:49. Jøss, tenkte jeg, det er da utrolig hvor fort tiden går noen ganger…

Opp av senga, på med kaffen og ut med hundene. Da jeg kom tilbake ett kvarter senere, hadde Kiri kaffen klar. Vi satte oss foran PCene våre og drodlet litt gjennom Facebook-gruppa til bloggen vår mens vi spiste. For øvrig en Facebook-gruppe og en tilhørende blogg vi aldri hadde forventet at skulle få så stor oppmerksomhet som det har. Ja, faktisk såpass stor oppmerksomhet at nå kan vi vie tid til skrivingen, siden vi faktisk får en donasjon i ny og ne fra noen snille sjeler der ute. Oppmerksomheten har også vært stor nok til at faktasjekkerne i Faktisk.no flere ganger har rykket ut for å kaste vann på flammene som har oppstått rundt våre samfunnskritiske artikler.

Men, altså, mens Kiri og jeg satt der på Facebook tikket det inn en privat melding til oss. «Kan jeg få overnatte én natt til?», stod det. Meldingen var fra FR. Av én eller annen grunn hadde hun ikke dratt med flyet til Stavanger. Så rart… FR klargjorde at hun ville bli på flyplassen og bruke wifi-nettverket der til å gjøre litt nettbasert arbeid utover dagen. Vi avtalte at hun skulle komme til oss klokka 18 om kvelden, og da skulle Kiri ha middag klar til oss alle.

Dagen gikk, mens Kiri og jeg jobbet på PCene våre. Uti kveldinga publiserte jeg endelig Kiris artikkel om mestringsstrategier og hersketeknikker på bloggen.

Som avtalt, da FR knakket på døra i 18-tiden, satte vi oss ned og spiste en god Kiri-middag alle tre. FR er egentlig vegetarianer, men i kveld spiste hun allikevel litt kyllingkjøtt sammen med oss. «Jeg elsker kjøttsmaken, og når jeg er hos andre har jeg en unnskyldning for å kunne spise kjøtt», smilte hun. Ha, ha.

FR forklarte oss hva som hadde skjedd ute på Flesland, flyplassen her i Bergen. Det viste seg at flyet som FR skulle dra videre med, hadde blitt oppringt under flyturen til Flesland. Flyets besetning hadde fått vite at en mulig koronasmittet passasjer hadde kommet ombord ved siste påstigning, og at flyet derfor måtte gjøre vendereis med vedkommende. Dette medførte en saftig forsinkelse i FRs flyavgang, og intuisjonen hennes fortalte at hun ikke burde ta dette flyet. Så hun stod over og ble heller sittende med arbeid på PCen resten av dagen. Flybilletten gikk dermed til spille, men «pyttsan, det er jo bare penger», sa FR med et skuldertrekk.

Verden har blitt gal

Snipp, snapp, snute… Trenger jeg forklare hvorfor denne hendelsen vitner om en absolutt sprø verden? Vi går alle med et enormt antall virus inni kroppene våre, men mange later allikevel til å tro at alt som heter virus er i stand til å drepe oss. I særdeleshet koronaviruset!

Selv med de sterkt overdrevne korona-dødstallene de opererer med i dag, viser det seg at dette viruset ikke er noe å ta på vei for. I hendelsen omtalt i denne artikkelen, ble altså et fly sendt i retur som følge av en mistanke om at det satt en passasjer ombord med dette ufarlige viruset i kroppen. Hendelser som dette kan bare skje fordi befolkningen tillater absolutte galninger å fortsette med sin gigantiske og lukrative svindel.

Det er på tide at folk våkner til galskapen og setter ned foten for dette absurde teateret. Ledende politikere spiller på lag med maktkabalen bak koronasvindelen, og smittevernstiltakene er bare et forsøk på å ta oss nærmere bedraget kjent som den nye verdensordenen. Det ultimate tyranni!

Der! Jeg bare sa det rett ut. Det er på tide vi kaller en spade for en spade, og setter en stopper for vanviddet!

———————————

Kiri og jeg liker å skrive for dere, og vi bruker mye av tiden vår på denne bloggen. Så hvis du finner verdi i innsatsen vår og vil støtte oss med en slant, blir vi kjempeglade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.

Hjertelig takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s