Når tysting og sensur blir brukt som hersketeknikk

Siden vi drukner i informasjon og desinformasjon, er det vanskelig å navigere. Og det er enda vanskeligere å forholde seg til konforme medmennesker som fortsatt har full tillit til «autoriteter» og narrativet som offentligheten presenterer.

Hvis ikke du har bodd under en stein den siste tiden, kan du umulig ha unngått å få med deg at vi sensureres over en lav sko dersom vi stiller kritiske spørsmål ved det offentlige narrativet. Min YouTube-kanal er full av verdifulle videoer og ble akkurat fjernet. Heldigvis lyktes det Are å få lyset skrudd på igjen i kanalen, da han anket og fortalte at denne bloggen avhang av videoene på kanalen. Og hvorfor skulle man behøve å sensurere noe hvis det likevel er oppspinn og fabler?
Er det ikke litt mystisk at innhold fra konspirasjonsteoretikere og tinnfoliehatter fjernes såpass systematisk?

Tiden er inne for at vi sammen dykker ned i hvorfor alternative og kritiske samfunnstemmer på død og liv blir klubbet ned. Når noen sier noe du misliker, hva gjør du da? Er du blant dem som vender det andre kinnet til, og retter oppmerksomheten mot noe annet? Er du blant dem som aktivt går inn i en debatt med et åpent sinn og forsøker styre mellom alle de sprikende perspektivene? Eller er du en av de som aktivt går inn for å rapportere de som skriver noe du mener er uriktig?

La oss ta et eksempel med en kjent skuespillerinne som er kritisk til vaksiner. Hun tør å dele sine tanker om hvorfor hun ikke vil vaksinere barnet sitt i sosiale medier. Eller kanskje uttaler hun seg i et intervju om sine tanker rundt dette svært betente temaet. Hennes tilhengere kan plutselig bestemme seg for at de ikke liker henne lenger, og bestemme seg for å sverte henne på bakgrunn av hennes overbevisning. Dette fører til at hun blir sensurert på ulike sosiale plattformer. Twitter, youtube, facebook fjerner stoffet hennes. Fra å være populær med masse «likes» blir hun plutselig svartelistet. Oppdrag hun tidligere fikk uteblir nå.

Det samme skjer med vanlige mennesker. Her på berget holder folk kjeft om sine meninger om ulike tema. Mennesker i viktige posisjoner opererer bak falske profiler, med andre navn og uten bilde av seg selv. Kun da tør de å ytre det de virkelig står for. Av frykt for å miste sitt gode rykte, og i verste fall jobben sin.

Mye av grunnen til at sensurering nå har blitt et stort problem, er at de som rapporterer mennesker med kontroversielle meninger er overbeviste om at de gjør dette for et høyere gode. Av en eller annen grunn er rapportørene sikre på at de som sprer falske nyheter er skrudde og burde beskyttes mot seg selv. Pluss at andre må beskyttes mot desinformasjon. Rapportørene tror at de fleste er for dumme til å skille sannhet og fakta fra løgn. Hvor kommer disse tankene fra?

Så lenge vi er opptatt av å rapportere og sensurere hverandre og derved tro at vi er hverdagshelter som gjør dette til det beste for alle, vil vi holde bevisstheten nede.

Heldigvis synes jeg å se at trenden holder på å snu. Vi befinner oss i en masse-oppvåkning nå, hvor folk begynner å skjønne tegninga. Akkurat dette var så vidunderlig tydelig på Sevletunet sist helg, hvor folk gikk rundt og minglet uten frykt for å si noe galt. Alle kunne gi uttrykk for sin egen mening uten frykt for å bli spikra til et kors. Dette var noe flere ga helt uttrykk for helt konkret. Mennesker som følte seg og meningene sine kneblet sammen med sin egen familie. En dame sa også hun aldri hadde sett så mange snille øyne samla på ett sted før. Sannhetssøkere er nemlig snille mennesker…

All min kjærlighet…

Illustrasjon: Rilsonav (pixabay.com)

---

Are og jeg liker å skrive for dere, og vi bruker mye av tiden vår på denne bloggen. Så hvis du finner verdi i innsatsen vår og vil støtte oss med en slant, blir vi kjempeglade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.