Av Are, basert på en artikkel av Harald Wibye.

Har du hørt om Statens pensjonsfond? Kjært barn har mange navn sies det, og fondet kalles gjerne bare for Oljefondet eller Pensjonsfondet. Dette er et statlig norsk kapitalfond som ble etablert i 1990, og som endret navn til Statens pensjonsfond utland i 2006. For ikke å skape forvirring vil jeg referere til det som Oljefondet i fortsettelsen.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå er Oljefondet per i dag stipulert til en verdi av 10 460 milliarder kroner, eller snaut 10,5 billioner kroner. Den norske befolkningen telte 5 374 807 personer ved utgangen av andre kvartal i 2020, noe som tilsvarer rett under 2 millioner kroner per hode dersom oljefondet blir fordelt jamnt utover hele befolkningen (1,95 millioner kroner for å være eksakt).
Av én eller annen grunn har man vedtatt at Oljefondets formue IKKE skal investeres innenlands – kun i utlandet! Det hevdes at disse midlene skal danne en buffer «i tilfelle…» for framtidige generasjoner, men med en slik enorm kapital, hvorfor kan ikke noe av fondet brukes til å lette det nåværende ekstreme skatte- og avgiftstrykket ovenfor mange hardt pressede småbarnsfamilier her til lands? Og hva med alle minstepensjonistene som ikke har råd til en verdig alderdom? Det er noe jeg synes burde trigge folks nysgjerrighet i langt, langt større grad.
Disse pengene er altså nå syltet ned i utlandet, utenfor rekkevidden til det norske folk. Derav navnet Statens pensjonsfond UTLAND (min uthevelse). Er det noe som forsøkes skjult for oss når vi nålevende ikke får nyte noe som helst godt fra dette fondet? Blir vi ført bak lyset her?
Siden Solberg-regjeringen kom til makten i 2013, har Stortinget vedtatt bompengeprosjekter for 235 milliarder kroner. Dette framgår av tall fra i fjor, og det tilsvarer en utgift på over 93 000 kroner per bilist i Norge. Altså cirka 5000 kroner per bilist per år i 20 år med renter.
Carl Ivar Hagen har foreslått å bruke av Oljefondets midler til å betale ned all bompenge-gjeld, men dette har blitt møtt med behørig motstand blant de politiske partiene. Hagens forslag har blitt kalt uansvarlig, men uten at denne karakteristikken har blitt nærmere begrunnet. La oss se litt nærmere på hvor dramatisk Hagens forslag egentlig er…
I fortsettelsen vil jeg basere meg på informasjon fra i fjor, med mindre jeg indikerer noe annet. For illustrasjonens skyld tillater jeg meg også å justere ned alle beløp i samme monn, slik at det blir mer lett forståelig. Tenk dere at Oljefondets kapital er på nøyaktig 1000 kroner. Da ville man måtte bruke cirka 24 kroner (2,4 prosent) av denne tusenlappen for å nedbetale hele bompenge-gjelden. Denne nedbetalingen ville i liten grad påvirket den nasjonale økonomien. For å finansiere den framtidige veiutbyggingen, ville man måtte bruke ytterligere 0,13 kroner i året. Ja du leste rett: 13 øre årlig. Kan dette kalles uansvarlig?
I 2018 medførte regjeringens Oljefond-investeringer et tap på hele 488 milliarder, noe som tilsvarte 30 prosent av de samlede utgiftene i statsbudsjettet samme år (1 616 milliarder kroner). Til sammenligning var dette 18 milliarder mer enn alle folketrygdutgiftene (470 milliarder), og 3,3 ganger mer enn alle sykehusutgiftene (148 milliarder).
Oljeformuen er i dag investert i den fallende stormakten USA, samt i eiendommer i London, Kurfürstendamm i Berlin, og ellers i eiendommer og usikre finanspapirer verden over. Hvorfor ikke kjøpe tilbake Norges gullbeholdning istedenfor denne tvilsomme spekuleringen i aksjer? Slik kunne vi fått en norsk krone forankret i konkret realverdi – gull – akkurat slik tilfellet var frem til 1971. (President Nixon opphevet gullstandarden i 1971 på vegne av den maktkabalen som bl.a. har kontrollert de fleste amerikanske presidenter).
I dag har den norske kronen ingen forankring i realverdier, og har sin verdi kun i den grad folk fortsatt er enige om det og har tillit til staten. Til opplysning ble siste rest av Norges gull-beholdning solgt i 2004, og kort tid etter, i 2005, begynte Russland og Kina å kjøpe opp gull. I dag er disse to nasjonene blant de som eier aller mest gull. Hmmm, så besynderlig…?
I 2014 lå gullprisen på 250 kroner per gram, mens den per 31.08.2020 ligger på 572 kroner per gram! Regjeringens manglende vilje til å trygge velferden ved å forankre landets valuta i en noenlunde sikker realverdi som gull, gjør det usikkert om nordmenn i det hele tatt vil kunne nyte godt av Oljefondet. Med stadige politiske og økonomiske krakk, kriger og mer – det meste fingert – er dette høyst usikkert.
Regjeringens tvilsomme investeringer med Oljefondets midler i utlandet gjør at jeg undrer meg over hvem disse politikerne egentlig arbeider for. Jobber de for Norge og nordmenns beste? Jeg tviler sterkt på det. Oljefondets midler tilhører alle norske borgere, og når regjeringen opprettholder en politikk hvor disse midlene holdes unna folket, så føyer dette seg pent inn i et langt større, suspekt situasjonsbilde.
Det er hevet over tvil at Norge har kapasitet til å oppgradere jernbanen og veier, og ellers bygge det vi trenger. Pengene som trengs her ville kun utgjort ca. 1% av Oljefondets samlede midler, men dette er utgifter som regjeringen ønsker å laste over på deg og meg via skatteseddelen. Derfor må vi belage oss på å betale kr 10 000 per år i fem år for å finansiere dette. Hvis Oljefondets midler hadde blitt brukt til dette, ville vi garantert fått varig og viktig verdi igjen for pengene, Men regjeringen har istedenfor valgt å bruke Oljefondets midler til å låne den tyske stat 61 milliarder kroner til veibygging, til en rente som ligger på 1,8 prosent (2019). Her hjemme legger norske myndigheter til grunn en rentebinding på 6,5 prosent for nasjonens egne veiprosjekter.
Et annet eksempel: Norske minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Dersom vi hadde valgt å gi alle disse en økning på 12 000 kroner per år i pensjon, ville dette utgjort kun 3 milliarder kroner, dvs. bare 0,3 promille av Oljefondet.
Å tro at vi skal få noe igjen på lang sikt ved å kjøpe eiendommer i England og Tyskland, samt kjøpe overprisede aksjer på Wall Street, er urealistisk. Da Saudi-Arabia åpnet for utenlandske investeringer i 2015, brukte staten 4,5 milliarder kroner av Oljefondets midler på 34 selskaper. I 2017 ble dette økt til 6,8 milliarder fordelt på 42 ulike selskaper. På denne måten har Norge bidratt til å holde hodekapper-regimet i Saudi-Arabia ved makten, samtidig som landet fører en brutal krig mot sitt fattige naboland Jemen.

Oljefondets midler holdes unna den norske befolkningen, og dette er hva jeg vil kalle rent trakasseri. Hvorfor ikke bruke fornuft og lage en fordelingsnøkkel, slik at noe midlene kommer nålevende generasjoner til gode? Løfter om framtidig velstand hjelper ikke alle de nordmenn som lever under fattigdomsgrensa nå.
Hvem er det som styrer den norske staten? Det er åpenbart ikke folket…

Denne artikkelen var bygget på en tidligere artikkel av Harald Wibye, omskrevet, supplert og oppdatert med ny informasjon.
Illustrasjon: Fra oljefeltet Johan Sverdrup av Equinor. CC BY SA 3.0
———————————
Denne artikkelen har tatt meg mellom 1 og 2 arbeidsdager å skrive. Så hvis du finner verdi i denne innsatsen og vil støtte meg og Kiri med en slant, blir vi kjempeglade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.
Hjertelig takk!
Iflg. EU lover (som vi er bundet til) har vi ikke lov ´investere Oljefondet i Norge, kun utland
da det ville bety urettferdighet overfor andre EU investorer.
Vårt tidligere Pensjonsfond ble jo splittet opp som Folketrygdfondet Norge og Pensjonsfond Utland
hvor pensjonistene bosatt i utlandet ble plassert, inkludert minstepensjonistene som nå sliter hardt med 15% Kildeskatt samt fratatt sine forsørgertillegg fra 1 juli i år.
Folketrygdfondet Norge har gått med dundrende overskudd på Oslo Børs og har nådd ‘taket’, mens
Pensjonsfond Utland har gjort det motsatte til tross for størrelsen på 1 milliard.
LikerLiker