Samfunnsproblematikk Sosial ingeniørkunst

Koronakrisen: alle de personlige skjebnene og pressens stillhet

Av Kiri.

Media er så underlig stille når det kommer til enkelt-menneskers skjebner under koronakrisen. Her tenker jeg nærmere bestemt på de leie skjebnene til de som har mistet livsgrunnlaget sitt, og kanskje ektefellen og barna sine også i skilsmisse — nettopp på grunn av smitteverntiltakene. Jeg tenker på alle de som nå lider og ikke har tilgang på det aller mest grunnleggende i livet. De som nå kjenner på ydmykelsen av å skulle stå på bar bakke med kun to tomme hender.

Jeg tenker også på menneskene i de landene som har satt i gang enda strengere restriksjoner enn Norge, så som Italia, Spania, Storbritannia, USA osv. Hvorfor skriver ikke media noe om disse triste menneskeskjebnene som rett og slett finnes der ute et sted, både innenfor Norges grenser og utenfor? Har én eller annen arm av staten snakket med sjefsredaktørene, slik at dette blir holdt unna mediedekningen? Jeg er faktisk helt overbevist om det.

Solberg-regjeringen ville jo instruere pressen i hva som var innafor å skrive om migrasjonen inn i landet den gang FNs migrasjonspakt skulle bli undertegnet. Ja, du leste riktig: regjeringen ville den gang legge bånd på pressen og ytringsfriheten. Det norske folk skulle dermed nektes tilgang på informasjon som gjorde at vi ble skeptiske til den høye innvandringen. Da snakker vi ikke om demokrati lengre, for den helt grunnleggende byggesteinen i ethvert demokrati er friheten til å kunne si hva man vil. Nå skal det sies at jeg ikke holder styreformen demokrati for å være noe særlig, for det er i grunnen ikke stort mer enn simpelt flertallsdiktatur i mine øyne. Men ytringsfriheten er noe jeg krever, både for min egen og andres del, siden den er en absolutt nødvendighet i alle menneskevennlige samfunn.

Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er, som jeg sa, at jeg lenge har stusset over pressens merkelige stillhet ovenfor alle ofre for koronatiltakene. Men det som ble den berømmelige dråpen som gjorde at jeg benka meg foran tastaturet denne gang, var en video jeg snubla over i kommentarfeltet til Facebook-gruppa vår. Det jeg så rammet meg så utrolig hardt, at jeg kjente tårene begynte å strømme nedover kinnene mine. Deretter gikk det over i raseri ovenfor de kjeltringene som står bak denne forbannede krisen og all lidelsen den forårsaker. Med ett skjønte jeg at alt jeg har fornemmet om koronakrisen og den brutale måten mange mennesker har blitt rammet på, stemmer.

Opptaket under skal visstnok stamme fra en institusjon for eldre i Ny York. Det gjelder en gammel dame som får besøk av sønnen sin. De blir holdt atskilt med en dør av plexiglass mellom seg, slik at de ikke kan kommunisere klart, langt mindre røre ved hverandre og gi en klem. Man kan se den gamle morens frustrasjon over å ikke få ta på sønnen sin… Herregud! Her får vi se hva isolasjon gjør med mennesker.

Vi er sosiale dyr og isolasjon ødelegger oss

Dette gikk så inn på meg, og jeg tenkte ville dele det med dere. Noen vil sikkert spørre hvorfor vil jeg dele en utpreget trist video med dere. Jo, fordi det er på høy tid at hjertets egen tale aktiveres i oss alle nå! Mange mennesker har så liten kontakt med sin egen sjel, at de vandrer rundt som bioroboter uten medfølelse og uten evne til å tenke kritisk over tingenes tilstand. Håpet mitt er å kunne appellere til disse menneskene med denne «hjertestarteren» av en video. Jeg håper folk etterhvert greier å skjønne at vi blir holdt for narr med denne «krisen» kokt sammen i selveste helvete. Det er en krise som er ment å skulle påføre oss masse ondt.

Her er din hjertestarter…

En gammel dame vil så gjerne røre ved sin kjære, men koronareglene tillater det ikke

All min kjærlighet…

———————————
Are og jeg skriver for å opplyse og berike dere. Vi er imidlertid avhengig av donasjoner fra dere for å kunne holde det gående. Så dersom du vil støtte oss med en slant, blir vi kjempeglade. I så fall kan du sende enten via vipps til 98 23 03 77 eller via Paypal / nettbank ved å klikke HER.

Hjertelig takk! hjerte_fin

0 kommentarer på “Koronakrisen: alle de personlige skjebnene og pressens stillhet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: