Pride… er DET noe å være stolt av?

Av Kiri.

La det være sagt med det samme: Jeg er sterkt kritisk til denne bevegelsen som kalles Pride, noe som synes å være den nye verdensreligionen. La meg også legge til at min skeptisisme ikke har noe med ekskludering av homofile å gjøre. Jeg har tross alt flere homofile venner.

Når jeg kritiserer Pride er det på grunn av den mørke agendaen som ligger bak. Fordi jeg er såpass frekk å påstå noe om en bakenforliggende agenda, har jeg opplevd å bli kalt for mye rart. For eksempel var det en viss Carl Fredrik på Facebook som mente at Are, jeg og de som sympatiserer med budskapet i gruppa vår var nazister. Det skjedde så seint som i går, onsdag 30. juni 2021.

Mennesker som støtter Pride har en tydelig hang til å godhetsposere: «Se på meg så tolerant og godt menneske jeg er». Men, som Carl Fredrik, driter de på eget buksebein når de renner i strupen på de som tør å stå fram med et annet syn på saken. Slike som meg. På denne måten gir de virkelig et ansikt til intoleranse – nettopp det de anklager andre for. (Akkurat som den beslektede agenda-bevegelsen mot fascisme, Antifa, gir et ansikt til vold, noe denne bevegelsen hevder å bekjempe. Hvor tullete kan ting egentlig få blitt?)

Hva er egentlig Pride for noe? Det handler nemlig ikke om inkludering hvis man tar på briller og ser litt nærmere etter. Homofile er ikke ofre verken i Norge eller i andre vestlige land. En gang i tiden var det nok slik, men ikke nå lengre. I hvilke sammenhenger opplever disse menneskene å bli mobbet og ekskludert? Folk blir da ikke spurt om sine seksuelle preferanser på jobbintervju…? Jeg vil faktisk spørre om det er respektfullt å betrakte homofile som utskudd som trenger å inkluderes i 2021? Er det noen som kan svare meg på det, fortrinnsvis noen fra den berørte gruppa av mennesker dette gjelder — de homofile og lesbiske…

På samme måte betraktes ikke nordlendinger lengre som en slags uønska B-vare på Østlandet. Det var tilfelle før, ja, noe morra mi kan skrive under på, men det er lenge siden. Det samme gjelder situasjonen for fargede mennesker (jeg kan vel ikke kalle de negre, Gud forby, siden noen har gjort dette forbudt…). Å si at fargede personers liv er like viktige som f.eks. hvite personers liv, er jo en selvfølge. Likefullt har vi sett oppblomstringen av bevegelsen kalt «Black Lives Matter» (BLM), en bevegelse som gir skinn av å skulle øke respekten for- og rettighetene til fargede personer. Bare dette idiotiske navnet «Black Lives Matter» burde jo få folk til å lukte ei viss lunte. Er det virkelig noen som vil hevde at fargede personers liv ikke betyr noe?

Hva gjør det med et lite barn når det må være vitne til voksne som utagerer og spiller på sex? Hva gjør det med barn som får skutt opp i ansiktet et halvnakent underliv fra en voksen Pride-parade deltaker? Hvorfor dras seksuelt innhold inn i barneskolen og barne-tv før barna har begynt å undre seg over sin egen seksualitet? I hvilken grad bidrar Pride-bevegelsen til seksualisering av barn, aksept for pedofili og senking av den seksuelle lavalderen? Hvordan innvirker det på voksne å få vite at man er kjedelig dersom man er hetero, og nærmest opplever et press om å prøve ut sex med en av samme kjønn? Blir mennesker trygge av en slik påvirkning? Eller blir man utrygg, hvor grenser for både seksuell og kjønnslig identitet viskes ut? Og det bringer tankene over på dette: Hvilken befolkning er lett å kontrollere, er det en befolkning med kritisk tankekraft og ryggrad, eller en redd og identitetsløs befolkning? Mangfold er bra, men hva gjør dette med et menneskesinn når alle grenser viskes ut? Ta bare det faktum at kjønn nå hevdes å være en sosial konstruksjon, og at det eksisterer over 50 forskjellige kjønn(!) Denne problematikken er noe folk burde få øynene opp for…

BLM er en annen falsk grasrotbevegelse i samme gata som Pride. Det vil si at det eksisterer en bakenforliggende agenda. Både Pride og BLM tar opp problemer som ikke eksisterer, men dette greier ikke folk flest å skjønne. På denne måten forsøker makta bak disse bevegelsene til å spille på en generelt manglende følelse av verdighet blant det brede lag av folket. Over alt kan vi se ambassadørene for Pride og BLM, godhetsposører som går lukt i strupen på de som våger noe annet enn å nikke samtykkende. Slike som meg, som forsøker å sette halen på grisen ved å avsløre det bakenforliggende plottet, betraktes som insekter uten livets rett.

Disse bevegelsene fungerer utmerket til å skape raseri og splittelse i befolkningen. «Splitt og hersk» er et eldgammalt spill som våre herskere bruker fortsatt. Fordi det fungerer like godt den dag i dag. Det skapes en illusjon av «oss mot dem», slik at befolkningen blir opptatt med å fly i tottene på hverandre. Slik klarer vi ikke å få øye på de som står ute i kulissene og har regien på det hele. Agendaen deres springer ut fra en ganske enkel målsetning, den om å oppnå total dominans. Heldigvis greier våkne sinn å se denne galskapen for det den er, og det er viktig at disse tør å eksponere dritten og si i fra. Integritet er en egenskap som er mer etterspurt enn noen gang før.

All min kjærlighet…

Vi trenger støtte fra dere for å holde bloggen gående!

Kiri og jeg skriver for å opplyse og berike dere alle. Det er dette vi bruker mesteparten av tiden vår på, og vi gjør det med glede. Dersom dere setter pris på innsatsen vår, vurder å støtte oss via
– nettbank, DNB-konto 05350624327 (Are Erlend Hegrand), eller
– vipps til tlf. 98 23 03 77, eller
– Paypal ved å klikke HER,.

Hjertelig takk! 🙂